Dilemmaet i tvangsutøvelse: Hvordan ansatte erfarer og reflekterer rundt bruk av tvang og makt i rusbehandling på barnevernsinstitusjon

Abstract

Forskningsprosjektet belyser de ulike erfaringene de ansatte på barnevernsinstitusjoner for rusbehandling har med utøvelse av tvang. Det kastes også lys over hvordan de opplever utfordringer knyttet til utøvelsen av tvang og forutsetningene det kan ha for en god praksis. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke erfaringer har de ansatte i arbeid med bruk av tvang i rusbehandling på barnevernsinstitusjon, og hvordan kan tvang utøves på en forsvarlig måte? Forskningsprosjektet undersøker også de følgende underproblemstillingene som vil bli drøftet opp mot relevant forskning og teori, samt gjennom et systemisk perspektiv: - Hvordan erfarer og forstår informanten tvangsutøvelse i rusbehandling gjennom den institusjonelle hverdagen? - Hvordan kan informantenes forståelse av barnet og egen rolle, påvirke utøvelsen av tvang? - På hvilken måte erfarer informantene tvang i lys av relasjon og overordnede styringsrammer? Studien har blitt utført ved bruk av en kvalitativ tilnærming, gjennom en kontekstuell forståelse, med et metodisk rammeverk inspirert av Grounded theory. Det erfaringsinnhentede datamaterialet bygger på syv semistrukturerte intervjuer av tre kvinnelige-, og fire mannlige informanter, som beskriver sine opplevelser og tolkninger av makt og tvang i et rusbehandlingsperspektiv. Videre er datamaterialet analysert og kodet etter de tre fasene i Grounded theory – åpen, selektiv og teoretisk, ved hjelp av en konstant komparativ analyse av datamaterialet. Funnene er diskutert opp mot skjønnsutøvelse i lys av ulike barnesyn, samt gjennom maktperspektiver som Foucaults govermentalisme og Goffmanns totale institusjon maktperspektiver. Resultatene viser til at tvangsutøvelse er en hårfin balanse av forståelsen av barnets beste og dets beslutningskompetanse. Hovedkonklusjonen er at anvendelsen av tvang i rusbehandling er en stor påkjennelse for utøverne på den ene siden og mottakerne på den andre. Mange av de ansatte uttrykte et ønske om at den følelsesmessige bearbeidelsen i etterkant av utfordrende hendelser, ble vektlagt i større grad av arbeidsplassen. Likeledes ble det fremmet et ønske om et større fokus på mulighetene for et kontinuerlig faglig påfyll, i tråd med at man skal kunne utvikle seg som fagpersoner i takt med det stadig endrende kunnskapsbildet – til tross for en travel hverdag. Dette fremkom i lys av mangler i de allerede eksisterende «kunnskapspakkene»