Kjærlighetsbegrepet – et paradoks i barnevernsarbeid

Abstract

I dette forskningsprosjektet har vi utforsket miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoners forståelse og anvendelse av kjærlighetsbegrepet. På bakgrunn av implementeringen av kjærlighetsbegrepet i 2018 i barnevernsloven (2021, § 1-1), har vi et ønske om å belyse et dagsaktuelt tema og fordype oss i hvordan begrepet bidrar til endring i barnevernsarbeid. Implementeringen av begrepet har skapt en nasjonal og internasjonal debatt, der det er uenighet om hvorvidt kjærlighet skal lovfestes. Vi har begge erfaring med miljøterapeutisk arbeid på barneverninstitusjoner og ønsker å anvende vår kunnskap i møte med barn og unge. Vi har dermed utarbeidet følgende problemstilling: Hvordan forstår miljøterapeuter som arbeider i medleverturnus på barnevernsinstitusjoner kjærlighetsbegrepet, og har de erfaring med kjærlighet i profesjonsutøvelsen? For å utforske vår problemstilling har vi gjennomført fem kvalitative intervjuer med miljøterapeuter som arbeider i medleverturnus på barnevernsinstitusjoner, samt benyttet oss av relevant teori og forskning. Vårt teoretiske grunnlag innledes med å vise til ulike dimensjoner av kjærlighetsbegrepet der vi presenterer begrepene profesjonell kjærlighet og nestekjærlighet, før vi sammenligner kjærlighet og omsorg. Deretter viser vi til debatten om lovfestet kjærlighet i et internasjonalt perspektiv og går videre inn på menneskets primære behov for kjærlighet sett i lys av Abraham Maslows behovspyramide. Følgelig presenterer vi Axel Honneths anerkjennelsesteori, før vi avslutningsvis gjør rede for Pierre Bourdieus habitusbegrep. Vi har benyttet kvalitativ metode og har latt oss inspirere av refleksiv tematisk analyse, gjennom å anvende enkelte steg i vår analyseprosess. Forskningsprosjektets funn er videre belyst gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Våre informanter trekker frem at kjærlighet er essensielt i det miljøterapeutiske arbeidet med ungdommer på barnevernsinstitusjoner, og er en forutsetning for å bygge trygge og utviklingsstøttende relasjoner. Informantenes forståelse av kjærlighetsbegrepet er ulik, men det er noen grunnleggende likheter i deres perspektiver. Dette er likheter som omhandler å bry seg på ekte, være genuin og sette grenser i møte med ungdommene. Skillet mellom anvendelsen av begrepene omsorg og kjærlighet er også en sentral avveielse, der kjærlighet kan oppleves for privat. Likevel er samtlige av våre informanter positive til kjærlighetsbegrepet og fremhever 6 fysisk nærhet, bruk av personlige og profesjonelle egenskaper, faglig kunnskap og tillærte forståelsesrammer/metoder som viktige faktorer for å utøve kjærlighet. Samtidig som våre informanter er positive til implementeringen av kjærlighetsbegrepet i lovverket, utviser de usikkerhet rundt hvorvidt lovendringen vil bidra til en reell endring i praksis.