dc.description.abstract | Sakkyndige eksperter blir hyppig brukt i det norske barnevernet for å bidra til at beslutninger som fattes baserer seg på nøytrale og faglige vurderinger. Til tross for at denne ordningen har eksistert i lang tid, foreligger det lite forskning på bruken av sakkyndige på barnevernsfeltet. Denne studien har hatt som formål å bidra til å utvikle et bredere kunnskapsgrunnlag av sakkyndige eksperters arbeid i barnevernet, med et fokus på barns medvirkning. Problemstillingen for studien er: «Hva er sakkyndiges opplevelser av- og erfaringer med barns medvirkning i sakkyndighetsprosessen?». Masteroppgaven er en kvalitativ studie og baserer seg på et datamateriale fra åtte semistrukturerte intervjuer av sakkyndige eksperter, fra ulike deler av Norge. Gjennom en refleksiv tematisk analyse av datamaterialet, identifiserte vi tre hovedtemaer: “imøtekomme barnets individuelle behov”, “barnet som deltakende aktør” og “rammer for det sakkyndige arbeidet”. Det teoretiske rammeverket inkluderer teorier knyttet til barns medvirkning, relasjon, anerkjennelse, barnesyn og paternalisme. Studiens funn synliggjorde at de sakkyndige er gjennomgående opptatt av å vektlegge barns stemme, men at de hadde ulike opplevelser av hva det innebærer å la barn medvirke. Enkelte fremhevet relasjon som avgjørende for å skape rom for gode medvirkningsprosesser hos barn, mens andre syntes å ha en mer tilbakeholden tilnærming til relasjonsbygging. Funnene indikerte også at de sakkyndige opplever at et for stort fokus på barns medvirkning kan medføre utfordringer ved at barnet tildeles et for stort ansvar, fremfor å medvirke i sakkyndighetsprosessen. Dette fordrer at de sakkyndige foretar vurderinger knyttet til barnets alder, modenhet og individuelle behov, for å sikre at barn medvirker på en forsvarlig måte uten å ansvarliggjøres i prosessen. Studien avdekket flere utfordringer knyttet til mandatet sakkyndige styres av i arbeidet, og hvordan det kan synes å påvirke barns medvirkning | en_US |