Gjenforeningsmålets betydning i vedtak om omsorgsovertakelse

Abstract

Omsorgsovertakelser skal i utgangspunktet være av midlertidig karakter, hvor det overordnede målet er at barn og foreldre skal gjenforenes. Tidligere studier viser at barneverns- og helsenemndas vedtak i stor grad legger føringer for barnevernstjenestens oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, noe som videre påvirker mulighetene for en fremtidig gjenforening. Formålet med studien var å belyse hvordan gjenforeningsmålet gjorde seg til syne i nemndas vedtak om omsorgsovertakelse, og hvordan de begrunnet sine vurderinger knyttet til dette. Problemstillingen jeg har belyst er: «Hvordan begrunner barneverns- og helsenemnda sine vurderinger knyttet til mål om gjenforening i vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1?». For å undersøke dette, gjennomførte jeg en kvalitativ dokumentanalyse av vedtak om omsorgsovertakelse fattet av nemnda i 2023. Jeg så blant annet på i hvilken grad nemnda tok stilling til gjenforeningsmålet, hvilke hensyn de vektla når de tok stilling til gjenforeningsmålet, hvilke føringer nemnda la for barnevernstjenestens oppfølging av foreldrene etter en omsorgsovertakelse med sikte på gjenforening og hvilken betydning gjenforeningsmålet hadde for utmåling av samvær. Jeg benyttet teori om skjønnsutøvelse for å belyse problemstillingen. Oppsummert fant studien at nemnda i liten grad tok stilling til gjenforeningsmålet ved tidspunktet for vedtaket om omsorgsovertakelse og temaet fikk liten plass i vedtakene. Det kan imidlertid være utfordrende å ta stilling til dette på et slikt tidlig tidspunkt, hvor feilaktige vurderinger kan forringe det videre arbeidet med gjenforening. Gjenforeningsmålet ble forlatt i et lite antall vedtak, hvor nemnda begrunnet det med at det forelå sterke og spesielle grunner, i samsvar med EMDs og Høyesteretts føringer. Videre vektla nemnda blant annet foreldrenes evne til endring og barnevernstjenestens uttalte formål med plasseringen når de uttalte noe angående utsiktene for gjenforening. Barna som hadde vært plassert utenfor hjemmet i lengre tid ble vurdert å ha mindre sannsynlighet for å bli tilbakeført. Videre stilte nemnda ofte lite målbare kriterier for gjenforening, og føringene til både foreldrene og barnevernstjenesten fremstod vage. Der det ble fastsatt nullsamvær i min studie var gjenforeningsmålet uttrykkelig forlatt.