Fosterhjem til barn med migrasjonsbakgrunn

Abstract

Til tross for lovverkets premiss om kontinuitet i barnets etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn ved valg av fosterhjem, indikerer tidligere forskning at dette primært ansees som en formalitet som i praksis ikke følges tilstrekkelig opp av det norske barnevernet. I denne studien undersøker vi hvordan ansatte i barneverns- og fosterhjemstjenesten reflekterer rundt kulturell kontinuitet når de matcher barn med migrasjonsbakgrunn til fosterfamilier. Formålet med studien er å bidra til økt kunnskap om beslutninger om matching av barn med migrasjonsbakgrunn, som del av forskningsprosjektet “Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi)”. Kunnskapen skal brukes til å gi en bedre forståelse av hva som skal til for å lykkes med å ivareta kulturelle rettigheter til barn som trenger fosterhjem. Studien er basert på fem vignettbaserte fokusgruppediskusjoner med totalt 21 ansatte fra norske barneverns- og fosterhjemstjenester. Datainnsamlingen er gjennomført av forskergruppen i HoMi. Vi har stått for koding og analyse av transkripsjonene. Våre analyser viser at ansatte i barneverns- og fosterhjemstjenesten betrakter barnets kulturelle bakgrunn som et viktig hensyn i matchingen, men at grunnleggende omsorgsbehov må prioriteres i en virkelighet hvor man ikke har fosterfamilier som matcher alle aspekter ved barnet. Kontinuitet av etnisitet, kultur, religion og språk anses ikke som en del av barnets grunnleggende omsorgsbehov. Studien finner at mangel på fosterhjem, både med og uten kulturell minoritetsbakgrunn, påvirker muligheten for å sikre kulturelle rettigheter til barn som trenger et fosterhjem. Funn peker også i retning av at forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern er preget av en uklar ansvarsfordeling, og samarbeidsvansker knyttet til formidling av fosterhjem