Det er jo hele tiden balansen: En kvalitativ studie av hva systemisk praksis innebærer for familieterapeuter i en barnevernkontekst

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hva det innebærer for familieterapeuter å utøve systemisk praksis i sin arbeidskontekst. Studien er kvalitativ og basert på intervjuer med fem familieterapeuter i ulike roller i barnevernet, og fra tre ulike byer i Norge. Deltakerne jobber i barnevernvakt, tiltaksavdeling og med akuttarbeid med familier. Problemstillingen er som følger: Hva innebærer systemisk praksis for familieterapeuter i deres arbeidskontekst? Jeg har vært inspirert av refleksiv tematisk analyse i mitt analytiske arbeid med datamaterialet. Studien har et fenomenologisk-hermeneutisk utgangspunkt, med utgangspunkt i intervjupersonenes opplevelse av fenomenet og mine tolkninger av dette. Jeg har med bakgrunn i dette kommet frem til følgende resultater som belyser problemstillingen: 1) Systemisk praksis i familieterapeutens arbeidskontekst innebærer å bruke systemisk praksis som et overordnet rammeverk, 2) systemisk praksis innebærer å være en del av et fellesskap og 3) systemisk praksis innebærer at den utøves i en arbeidskontekst som anerkjenner og legger til rette for dette. Resultatene kan gi en pekepinn mot hva systemisk praksis innebærer for intervjupersonene og hva de opplever som viktig for utøvelsen. Intervjupersonene trakk alle frem systemisk praksis som en holdning eller et rammeverk de kan ha med seg inn i det relasjonelle arbeidet. Systemisk praksis kan oppleves mer og mindre relevant i ulike situasjoner i deres arbeidskontekst, men alle fremhever at de er blitt mer opptatt av å se helheten i situasjonen. I studien settes dette i sammenheng med ikke-vitende posisjon, posisjonering og makt. For flere var et faglig fellesskap en viktig del av den systemiske praksisen. Ved å drøfte, reflektere og få nye perspektiver fra andre, opplevde flere at dette kunne bidra til både personlig og faglig utvikling. Et positivt faglig fellesskap oppleves også som inspirerende og motiverende for mange. Anerkjennelse av og tilrettelegging for systemisk praksis i arbeidshverdagen, har betydning for om familieterapeutene opplever den systemiske praksisen som et nyttig bidrag inn i praksisen på arbeidsstedet.