Jobbe familieterapeutisk i barnevernet, er det mulig da? En kvalitativ studie av hva barnevernsansatte har erfart er fordeler og ulemper med en familieterapeutisk praksis i sitt arbeid

Abstract

Barnevernsansatte har ofte mange ulike utdannelser. Noen av dem har en systemisk familieterapeutisk bakgrunn, og stadig oftere etterspørres denne kompetansen. Målet med dette masterprosjektet har vært å se på fordelene og ulempene med en familieterapeutisk praksis i barnevernet. Problemstillingen er: «Hva erfarer barnevernsansatte er fordeler og ulemper med familieterapeutisk praksis i sitt arbeid?» Studien har et kvalitativt design, og datainnsamlingsmetoden som er brukt er semistrukturert intervju. For å identifisere funnene har jeg vært inspirert av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Funnene er drøftet med utgangspunkt i relevant forskning, samt teori om systemteori, foreldrekonflikt, makt og lovverk som barnevernsansatte må forholde seg til. Gjennom analysen kom jeg fram til følgende hovedfunn og delfunn: 1. Familiesamtaler som en fordel • Familiemedlemmene som en del av en større helhet • Foreldrekonflikt som utfordring for familiesamtaler 2. Familiemedlemmenes ulike perspektiv på samme hendelse • Viktigheten av å høre den enkeltes stemme og opplevelse 3. Muligheter og utfordringer med familieterapeutisk praksis i en barnevernsfaglig kontekst • Den systemiske tenkningen med i alt • Barnevernet som både hjelpeinstans og kontrollør • Utfordringer i samarbeid med andre instanser Funnene i studien viser at det finnes både fordeler og ulemper med bruk av familieterapeutisk praksis som barnevernsansatt. Familiesamtaler gjør seg gjeldende som en klar fordel i arbeidet. Informantene er også opptatt av å se mulighetene og helheten i hver familie de møter. Utfordringene som kommer fram, er at det er krevende med en familieterapeutisk praksis når det er store foreldrekonflikter eller tøffe saker hvor man må sette grenser og rammer slik at barna får det trygt. Det er også krevende å ha et systemisk perspektiv i møte med andre instanser som er mest opptatt av barnet i deres kontekst.