The social health and help needs of those bereaved by a drug-related death: Mixed methods research
Doctoral thesis
Accepted version

View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Import fra CRIStin [3818]
- Institutt for velferd og deltaking [1082]
Original version
Kalsås, Ø. R. (2024). The social health and help needs of those bereaved by a drug-related death: Mixed methods research [Doctoral dissertation, Western Norway University of Applied Sciences]. HVL Open.Abstract
Introduksjon: Dette doktorgradsprosjektet har satt søkelys på hjelpebehov, opplevelser av hjelp fra fagfolk, og den sosiale helsen hos etterlatte ved et narkotikarelatert dødsfall. Doktorgradsprosjektet er en del av Etterlatte ved narkotikarelatert død, END-prosjektet, ved Høgskolen på Vestlandet. ENDprosjektet har som mål å frembringe ny kunnskap om situasjonen, ressursene og behovene til dem som opplever narkotikarelaterte dødsfall i nære relasjoner.
Bakgrunn: Dødsfall knyttet til narkotikabruk utgjør en betydelig folkehelsemessig utfordring, og de etterlatte opplever ofte en stor psykisk og sosial belastning i lang tid etter dødsfallet. Tidligere forskning gjennomført i END-prosjektet har vist at etterlatte foreldre kan trenge individuelt tilpasset, behovsbasert faglig hjelp over en lengre periode. Denne avhandlingen utforsker og utvider forståelsen av hjelpebehovene til de etterlatte ved å kontekstualisere dem innenfor rammen av deres sosiale helse, deres familie og deres sosiale nettverk.
Mål: Hovedmålet med dette doktorgradsprosjektet har vært å kartlegge behovene og erfaringene med profesjonell hjelp for etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall, undersøke aspekter ved deres sosiale helse, utforske familiære prosesser etter tapet og utlede implikasjoner for hjelpetiltak basert på funnene. Følgende overordnede forskningsspørsmål ble laget: Hvordan er den sosiale helsen og hjelpebehovene til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall, hvordan kan funnene forklares, og hvilke implikasjoner kan det gi for organisering av hjelpetjenester for gruppen?
Metode: Avhandlingen består av en kappe og tre artikler. De to første artiklene gjør bruk av kvantitativ metode og spørreskjemadata fra en tverrsnittsundersøkelse som inkluderte 255 etterlatte med ulike relasjoner til den avdøde. Den tredje artikkelen bygger på kvalitativ analyse av intervjudata fra 14 etterlatte foreldre.
Artikkel I. Behov for hjelp og mottatt hjelp for etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. En tverrsnittsstudie. Denne artikkelen kartlegger behovene og erfaringene med hjelp fra fagfolk som de etterlatte fra spørreskjemautvalget rapporterte.
Artikkel II. Den sosiale helsen til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall og sammenhenger med profesjonell hjelp. En tverrsnittsstudie. Denne studien kartlegger hvordan de etterlatte fra spørreskjemautvalget rapporterte ulike dimensjoner av sosial helse og undersøkte eventuelle sammenhenger med erfaringer med profesjonell hjelp.
Artikkel III. Foreldres perspektiver på familiens samspill og hjelpebehov ved narkotikarelatert død. En kvalitativ studie. Denne studien utforsker hvordan etterlatte foreldre opplevde og beskrev familiens samspill for å oppnå en forståelse av deres hjelpebehov på familienivå.
Kappe. Den sosiale helsen og hjelpebehovene for etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. I kappen diskuteres de mest sentrale funnene fra artiklene innenfor tidligere forskning og den teoretiske rammen som er knyttet til mikro-sosiologi.
Funn: De fleste deltakerne ga uttrykk for behov for hjelp fra fagfolk fra et tidlig tidspunkt etter dødsfallet, både for seg selv og barna i familien. Flertallet rapporterte at barn i familien ikke hadde fått hjelp, og den hjelpen som ble gitt til barn ble ofte vurdert som utilfredsstillende. De undersøkte aspektene ved de etterlattes sosiale helse var gjennomsnittlig dårlige sammenlignet med andre grupper av etterlatte. Flere etterlatte foreldre beskrev kontakt og samhold i familien som essensielt for å tilpasse seg livet etter tapet, men mange beskrev også store behov i familien og utfordringer med kommunikasjon om tapet og sorgen.
Diskusjon og konklusjon: Basert på funnene drøfter jeg hvordan en familie- og nettverksorientert folkehelsemodell, som bygger på tidlig hjelp til de etterlatte, kan være gjennomførbar. Avhandlingen understreker viktigheten av å inkludere en sosial tilnærming i profesjonell hjelp som bygger videre på de eksisterende relasjonene til de etterlatte. I den norske sammenhengen supplerer disse ideene de eksisterende anbefalingene for hjelp til dem som er etterlatte ved traumatiske dødsfall.
Has parts
Kalsås, Ø. R., Titlestad, K. B., Dyregrov, K., & Fadnes, L. T. (2023). Needs for help and received help for those bereaved by a drug-related death: a cross-sectional study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. https://doi.org/10.1177/14550725221125378Kalsås, Ø. R., Dyregrov, K., Fadnes, L. T., & Titlestad, K. B. (2022). The social health domain of people bereaved by a drug-related death and associations with professional help: A cross-sectional study. Death Studies. https://doi.org/10.1080/07481187.2022.2142329
Kalsås, Ø. R., Dyregrov, K., Fadnes, L. T., Lindeman, S. K., & Titlestad, K. B. (2023). Drug Death-Bereaved Parents’ Perspectives on Family Interactions and Help Needs: A Qualitative Study. Contemporary Family Therapy. https://doi.org/10.1007/s10591- 023-09676-7