Eldres medvirkning i egen hverdag: En kvalitativ studie om medvirkning i omsorgsboliger

Abstract

Hensikten med dette masterprosjektet har vært å undersøke hvordan eldre, som bor i omsorgsbolig i Bergen kommune, erfarer brukermedvirkning og deltakelse i egen hverdag. Bakgrunnen for tematikk og problemstilling har vært de demografiske endringene som samfunnet er inne i, med en økende andel eldre. Endringene i demografien er forventet å legge et større press på helse- og omsorgssektoren. I Stortingsmeldinger og kommuneplaner blir brukermedvirkning og samskaping presentert som en del av løsningen på fremtidens ressursutfordringer. Derfor har hensikten vært å undersøke hvordan brukermedvirkning praktiseres og oppleves for brukeren, og diskutere hvorvidt det er mulig å implementere reell medvirkningskraft i omsorgsarbeidet. Problemstilling: Hvordan erfarer eldre i omsorgsboliger medvirkning i egen hverdag? Prosjektets teoretiske grunnlag har vært Arnsteins deltakelsesstige, empowerment perspektivet, samskapings teori, så vel som rettighetsdiskurs og konsumentdiskurs. Dette har vært et kvalitativt prosjekt, med et fenomenologisk perspektiv. Data har blitt samlet inn gjennom semi-strukturerte intervju med beboere i omsorgsboliger. Resultatet av intervjuene viser hvordan beboernes medvirkningsmuligheter varierer avhengig av situasjon, og kan plasseres langs flere av trinnene i Arnsteins deltakelsesstige. Deltakerne deler hendelser som viser ulike barrierer for god medvirkning, samtidig er det svært varierende grad av motivasjon og interesse for medvirkning hos deltakerne. Funnene, i kombinasjon med Stortingsmeldinger, kommuneplaner og tidligere forskning, brukes til å diskutere om beboerne har reell medvirkningskraft. I tillegg diskuteres hvorvidt medvirkning er ubetinget positivt, og om brukermedvirkning romantiseres i offisielle meldinger og planer.