Behandling av hepatitt C og endringer i rusmiddelbruk – en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Hepatitt C er en kronisk sykdom som ofte gir få og uspesifikke symptomer i flere tiår før komplikasjoner oppstår. I Norge er målet å redusere nysmitte av hepatitt C-virus (HCV) med 90 prosent innen 2023. Målet er også at ingen skal dø eller bli alvorlig syk av HCV. Personer som injiserer rusmidler, er den største risikogruppen for HCV-smitte fordi de deler brukerutstyr som sprøyte, nål, kokeskje og bomull. Med dette som bakteppe ble det gjennomført en studie i Bergen og Stavanger, kalt INTRO-HCV-studien. Der ble HCV-behandling integrert med legemiddelassistert rehabilitering for opioidavhengige.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke hvilken betydning gjennomgått HCV-behandling har for pasientens rusmiddelbruk.

Metode: Et kvalitativt studiedesign med en hermeneutisk tilnærming ble valgt. Dataene bygger på 19 semistrukturerte intervjuer. Deltakerne var personer som injiserte eller hadde injisert rusmidler, var i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller i kontakt med lavterskeltilbud for rusavhengige i Bergen kommune, og som var virusfrie etter HCV-behandling. Vi benyttet Braun og Clarkes tematiske analyseprosess.

Resultat: Deltakerne oppga at i noen situasjoner var det vanskeligere å unngå å dele brukerutstyr, da russuget og avhengigheten overskygget smitterisikoen. I tillegg hadde de varierende kunnskap om hvordan HCV smittet. Myter i rusmiljøet ble hos noen forvekslet med kunnskap. Deltakerne gjorde i varierende grad endringer i rusmiddelbruken. Noen hadde gjort endringer før HCV-behandlingen startet, noen gjorde endringer under behandlingen, mens andre ikke foretok noen endringer. Endringene besto som oftest i å redusere eller avslutte rusmiddelbruken, endre inntaksmåten eller bytte typen rusmiddel.

Konklusjon: Studien viser at HCV-behandlingen hadde betydning for rusmiddelbruken til noen deltakere, da det å bli virusfri gjorde det lettere å ta tak i rusmiddelavhengigheten. I denne sammenhengen er det å motivere til endring samt gi informasjon og veiledning viktig for sykepleiernes helsefremmende arbeid.