Kjærlighet som motgift: Miljøterapeuters refleksjoner om egen utøvelse av kjærlighet, i møte med barn som har vold og trusler som smerteuttrykk

Abstract

Tema for denne oppgaven er det lovpålagte kjærlighetsbegrepet på barnevernsinstitusjon, der ungdom har vold og trusler som smerteuttrykk. I 2018 ble kjærlighetsbegrepet innført i formålsparagraf §1-1 i Norges barnevernlov (Barnevernloven, 2018, § 1-1). Paragrafen sier at ansatte i barnevernet skal møte barn i barnevernet med trygghet, forståelse og kjærlighet. Samtidig viser undersøkelser at ansatte i helse- og sosialsektoren er den arbeidsgruppen som er mest utsatt for vold og trusler på jobb (With, 2018). Innad i denne arbeidsgruppen beskrives ansatte på institusjon som den gruppen med høyest belastning (Hagen & Svalund, 2019, s. 52). Jeg ønsker å undersøke dette fenomenet med utgangspunkt i følgende problemstilling: “Hvilke refleksjoner gjør miljøterapeuter i barnevernsinstitusjoner om egen utøvelse av kjærlighet, i møte med barn som har vold og trusler som smerteuttrykk?”. Formålet med studien er å få frem miljøterapeutenes stemmer og øke kunnskapen rundt dette fenomenet. Som overordnet mål har jeg et ønske om at kompetanseheving og bevisstgjøring vil bidra til å redusere det høye sykefraværet blant denne arbeidsgruppen (Hagen & Svalund, 2019, s. 6), som igjen vil bidra til mer stabilitet for ungdommene i en sårbar livsfase. Studien er en kvalitativ undersøkelse, fundamentert i fenomenologi og en fortolkende fenomenologi (hermeneutikk). Sosialkonstruksjonisme og systemteori danner det teoretiske rammeverket rundt studien. Det empiriske materialet er innhentet fra seks miljøterapeuter som jobber på ulike barnevernsinstitusjoner. Relevant teori presenteres og informantenes erfaringer er drøftet ved hjelp av valgt teori