Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKlausen, Hege
dc.date.accessioned2023-09-01T08:52:09Z
dc.date.available2023-09-01T08:52:09Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3086956
dc.descriptionMaster i familieterapi og relasjonelt arbeid, Høgskulen på Vestlandeten_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som etterspør opplevelser fosterforeldres barn har av egen oppfølging fra barnevernstjenesten. Forskning på fosterforeldres barn viser seg å være begrenset både i Norge og internasjonalt. Foreliggende studier belyser i hovedsak fosterforeldrene og deres barns opplevelser av å være fosterhjem. Ut fra mine søk til dette studiet, så kan det antyde at det foreligger begrenset med studier om denne gruppen barn sine behov for egen oppfølging fra barnevernstjenesten. Det er hovedmålet med denne studien. Avhandlingens empiriske grunnlag er tre semi-strukturerte intervju av unge voksne i alderen 18 til 20 år. De har vært fostersøsken i mer enn ett år, til et eller flere fosterbarn. Analysen baserer seg på teori om systemisk tilnærming, for å forstå fosterhjem som et system. Jeg har videre benyttet teori om barns behov for medvirkning, og knyttet dette videre opp rundt begrepet barneperspektiv, og teori om et relasjonelt perspektiv fra fagpersoner som jobber med oppfølging av fosterhjem. Studien har tre hovedfunn som er: · Savn av inkludering · Ønske om å medvirke som et medlem av fosterhjemmet · Opplevelse av å være en ubrukt ressurs i fosterhjemmet Funnene fra studien presenterer at fosterforeldres barn ønsker å få oppfølging fra barnevernstjenesten. Det er først og fremst en relasjon til barnevernstjenesten som er ønskelig, hvor de inkluderes ved oppfølgingsbesøkene, og at de får medvirke i kraft av sitt medlemskap av fosterfamilien. De beskriver behov for veiledning fra barnevernstjenesten, knyttet opp mot sin rolle som fostersøsken. Funnet fra studiet sier at fosterforeldres barn innehar annen viten om fosterbarnet og fosterhjemmets fungering, som fosterforeldrene nødvendigvis ikke har. Barnevernstjenesten får ikke denne kunnskapen om fosterbarnet, når de ikke er i direkte kontakt med denne barnegruppen. Kunnskapen kan være nyttig for barnevernstjenesten å ha innsikt i for å gi fosterbarnet enda bedre oppfølging.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectbarnevernstjenestenen_US
dc.subjectfoststerforeldreen_US
dc.subjectfosterbarnen_US
dc.subjectfosterhjemen_US
dc.subjectbarnen_US
dc.title«Snakk med oss»: En kvalitativ masterstudie om hvilke opplevelser fosterforeldres barn har av egen oppfølging fra barnevernstjenestenen_US
dc.title.alternative«Talk to us»: A qualitative master`s study on what experience fosterparents`children have of their own followup from the child welfare serviceen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMARA590en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal