Trygg på trening – seksuelle overgrep i idretten. Dialog og samhandling som verktøy når tematikken virker uangripelig og uforståelig

Abstract

Barn og unge skal oppleve trygghet og mestring på idrettsarenaen, men en rekke medieoppslag de siste årene har vist at seksuelle overgrep også skjer i idretten. Trygg på trening er et prosjekt som startet for syv år siden med formål om å undervise breddeidrettslag på Vestlandet i håndtering av varsler om seksuelle overgrep. Prosjektet har generert flere spørsmål som har vært bakgrunnen for utviklingen av denne studien, og konkret stilles spørsmålet om hvordan ansvarshavende medlemmer i breddeidrettslag opplever håndteringen av seksuelle overgrep i sitt idrettslag? Hensikten er å se på breddeidrettslag sitt kunnskapsgrunnlag for håndtering av overgrepssaker, og hvilke rutiner de har i forhold til varsling og deltakelse hvor barn driver idrett. Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming og det er brukt kvalitativ datainnsamling gjennom tre fokusgrupper med totalt 11 deltakere som representerer åtte forskjellige idrettslag. Analysen, som er inspirert av en Stegvis Deduktiv Induktiv metode (SDI), viste mangel på kunnskap og rutiner hos alle de åtte idrettslagene som var representerte, samtidig som håndteringen av varslingssaker viser seg å være personrelatert. Idrettslagene som deltok meldte at det var enten styreleder eller daglig leder som satt med ansvaret med å håndtere varslingene. Oppgaven konkluderer med at informasjon fra Norges idrettsforbund om hvordan håndtere seksuelle overgrep i idrettslag, oppleves som mangelfull blant deltakerne i studien. Kun èn av deltakerne kjente til at Norges idrettsforbund faktisk har en veileder som skal brukes ved håndtering av seksuelle overgrep. Alle deltakerne etterlyste ekstern hjelp i forhold til rådgiving for håndtering, og det var personavhengig i hvilken grad idrettslagene hadde en slik form for rådgivning. Samtidig ønsket deltakerne større søkelys på opplæring om og undervisning rundt seksuelle overgrep.