Psykososial oppfølging ved narkotikarelatert død. Nasjonal styring og lokalt handlingsrom

Abstract

Mennesker som opplever kriser, ulykker og katastrofer har krav på enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial oppfølging. Artikkelen diskuterer hvilke føringer helsemyndighetenes veileder «Mestring, samhørighet og håp» fra 2016 gir for kommunens tjenester til etterlatte ved narkotikarelatert død (NRdød), og hvordan kommunale ledere erfarer at psykososial oppfølging av denne gruppen etterlatte ivaretas og organiseres. Resultatene viser at kommunene har stor handlingsfrihet, uten at dette er fulgt av lokal forankring og økonomiske ressurser. Krisearbeidet foregår på dugnad og tilfeldigheter kan få betydning for tilbudet, noe som spesielt kan føre til at sårbare grupper som etterlatte ved NRdød går under radaren. Studien peker på behov for å styrke den nasjonale styringen og anbefaler plikt for kommunene til å ha en egen plan for psykososial oppfølging.