Hva vektlegger erfaringskonsulenter i sin oppfølging av personer med rusavhengighet som ønsker rusfrihet.

Abstract

Bakgrunn: På verdensbasis estimerer en at forekomsten av rusbrukslidelse øker. Hyppighet og langvarig rusmisbruk medfører konsekvenser som kroniske helseskader og tidlig død. Årlig gjennomsnittlig narkotikarelaterte dødsfall viser en økning de siste ti årene. Personer med rusavhengighet har oftere dårligere levekår enn store deler av befolkningen. Flere unge rekrutteres stadig til rusmiljøet, og tiltrekkes til bruk av ulovlige rusmidler. Flere undersøkelser tyder på at mange personer med rusavhengighet, ønsker en endring i sin livssituasjon, og at omtrent 50 % av de som mottar behandling for sin avhengighet dropper ut av behandlingen allerede den første måneden. Hensikten med studien har vært å utforske hva erfaringskonsulenter vektlegger i sin oppfølging av personer med rusavhengighet som ønsker rusfrihet. Metode er en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. En kvalitativ studie som sikter på subjektive erfaringer fra praksisarbeid. Det ble utført semistrukturerte dybdeintervju med seks erfaringskonsulenter. Opptaket av intervjuene ble transkribert, lest i sin helhet, kodet og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater fra den systematiske dataanalysen ledet til fire tema; 1. «jobbe med hjertet», 2. «tid og tilgjengelighet i personalet, og i tjenester», 3. «hjelpe til med å sette brikkene på plass», og 4. «støtte klienten i å finne sin vei, i eget tempo». Undersøkelser tydet på at erfaringskonsulenter utvikler raskere relasjon til klientene. Det at begge parters erfaringer kan gjenkjennes og relateres til hverandre, dannet grunnlag for åpenhet og tilknytting. Den skapte også rom for gjensidighet og likeverdighet i oppfølgingen. Flere vektla nærhetsperspektivet i sin oppfølging, ved å være tilgjengelig og strekke seg det lille ekstra for å hjelpe. Faktorer i recovery rammeverk «CHIME- modell» som sikte på tilhørighet, håp, identitet, mening og Empowerment, ble vektla som elementære forhold i oppfølgingen. “Å sette brikkene på plass” dreide seg om å se klientenes behov i kontekst, og avdekke grunnleggende basisbehov som bolig, økonomi og sosialt nettverk. Samtidig som det fokuseres på faktorer som fremmer håp og motivasjon for endring, ved å sette søkelys på klientens egne ressurser, mål og behov, istedenfor begrensninger som følge av lidelsen