Kroppen på plass i rusbehandling: En kvalitativ eksplorerende studie av psykomotorisk fysioterapi som en del av tverrfaglig behandling for ruslidelser

Abstract

Ruslidelser fører til store lidelser både for enkeltindividet og for nettverket rundt, og påfører samfunnet betydelige kostnader hvert år. Å finne god og effektiv behandling for ruslidelser vurderes som både viktig og samfunnsnyttig. Under utredninger i forbindelse med ny retningslinje for utdanninger i helse- og sosialfag (RETHOS) har det kommet frem at fysioterapeutenes utdanning ikke kvalifiserer tilstrekkelig for arbeid med mennesker med ruslidelser. Kartlegging av fysioterapeuters erfaringer fra rusfeltet vurderes derfor å være svært nyttig. Denne studien ser på Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) som en del av den tverrfaglige behandlingen for mennesker med ruslidelser. NPMF er en videreutdanning innen fysioterapi med en vitenskapelig forståelsesbakgrunn fra både medisin og psykologi. NPMF ser på psykisk og fysisk helse som to sider av samme sak. Studien har brukt eksplorerende kvalitativ metode for å utforske problemstillingen: Hvilke erfaringer har fysioterapeuter med bruk av Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) for mennesker i behandling for ruslidelser? Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire psykomotoriske fysioterapeuter med erfaring fra TSB, DPS og fra en rusavdeling i fengsel. Det er anvendt en fenomenologisk forskningsdesign for å utforske fysioterapeutenes erfaringer med å bruke metoden NPMF overfor mennesker med ruslidelser. Med tanke på at dette er en behandlingsmetode som ikke er funnet beskrevet innenfor behandling for ruslidelser, har det også vært sett på muligheter og utfordringer knyttet til en implementering av NPMF som en del av den tverrfaglige behandlingen for mennesker med ruslidelser. Fysioterapeutene i studien erfarte at Norsk psykomotorisk fysioterapi var både en nyttig og ønsket behandlingstilnærming som en del av den tverrfaglige behandlingen for mennesker med ruslidelser. De erfarte at metoden kunne bidra til å gi pasienter bedret kontakt med kroppens signaler og at de kunne få bedret kroppsbevissthet. Dette kunne hjelpe pasienter både med å bli mer bevisste sine valg, hvorfor de får behov for å innta rusmidler og hva som kan trigge rusmiddelbruk. Metoden kunne også bistå pasienter med regulering av uro, følelser, aktivering med mer. Dette er anerkjente utfordringer for pasienter med ruslidelser,og beskrives blant annet av Lossius (2010, s. 445) å være en nødvendig del av behandlingen. Informantene i studien erfarte at NPMF kunne gi pasienter nyttige verktøy for å takle ubehag uten bruk av rusmidler. Dette støttes av forskning på interosepsjon og eksterosepsjon, begreper som har delvis sammenfallende innhold som kroppsbevissthet, hos mennesker med rusmiddelavhengighet. Fysioterapeutene sine erfaringer sett i lys av West og Brown sin motivasjonsteori, antyder at NPMF kan nå pasienter på de lavere nivåene i motivasjonshierarkiet sammenlignet med mer kognitivt krevende behandlingsmetoder. Metoden har også potensiale i seg til å evne å møte pasienter på et tidligere stadium i behandlingsprosessen. NPMF vil på denne måten og med sin regulerende effekt kunne legge grunnlag for at pasienter i større grad kan nyttiggjøre seg annen behandling. Psykomotorisk fysioterapi (og fysioterapi generelt) ser ut til å ha liten plass i rusfeltet. Dette til tross for at mennesker med ruslidelser har hatt pasientrettigheter siden 2004 og har utfordringer som psykomotoriske fysioterapeuter tradisjonelt jobber med. Rusfeltets kroppssyn og begrepsbruk i tillegg til NPMF sin plassering mellom medisin og psykologi kan være årsaker til at NPMF har fått så liten plass. Denne studien tyder på at feltet kan ha nytte av å se nærmere på NPMF som mulig behandlingstilnærming i det tverrfaglige tilbudet som gis til mennesker med ruslidelser