Hvordan hjelpe rusmiddelavhengige med retraumatisering som følge av seksuelle overgrep fra barndommen? Et behandlerperspektiv

Abstract

Bakgrunn: Rusmiddelavhengige som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen har ofte sammensatte utfordringer. Studien belyser hvilke erfaringer psykologer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har med rusmiddelavhengige som retraumatiserer etter seksuelle overgrep fra barndommen. Formål: Forskningsspørsmål: «Hvilke erfaringer har behandlere i tverrfaglig spesialisert rusbehandling med rusmiddelavhengige som retraumatiserer som følge av seksuelle overgrep i barndommen?». Studien kan bidra til kunnskapsdeling av de erfaringene som psykologer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling innehar med denne pasientgruppen. Hensikten er at økt kjennskap om denne problematikken kan føre til bedre hjelp til de rusavhengige som retraumatiserer som følge av seksuelle overgrep fra barndommen. Metode: Studien har tatt utgangspunkt i en fenomenologisk kvalitativ metode. Respondentene i studien er 7 psykologer som arbeider i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Studiens prosjektplan er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Resultat: Hovedfunnene viser at denne pasientgruppen kan ha vansker med tillit til andre mennesker i en slik grad at det kan oppstå vansker med oppfølging og behandling på flere områder. Behandling av helsetilstander, inkludert tannbehandling, kan være retraumatiserende. I faseorientert behandling må stabiliseringsarbeidet ha et godt Rusmiddelavhengige som retraumatiserer som følge av seksuelle overgrep i barndommen – behandlererfaring fundament før videre terapi. Samarbeid med andre instanser er nødvendig for å få til helhetlig og god hjelp. Bifunnene viser at menn er mindre åpne i å fortelle om sine erfaringer med seksuelle overgrep. Behandlerne mente at man ikke skal utøve press til åpenhet om sine erfaringer med seksuelle overgrep. Pasientene kan oppleve seksuelle problemer i voksen alder som følge av seksuelle overgrep fra barndommen. Posttraumatisk stresslidelse er den diagnosen som de ofte setter på disse pasientene, men også andre psykiatriske diagnoser. Konklusjon: Funnene viser er at pasientene har utfordringer med relasjoner og har behov for trygghet og forutsigbarhet. Pasientgruppen har ofte et udekket behandlingsbehov innen somatikk og tannhelse. Samarbeid og informasjon rundt pasientene fremmer helhetlig rehabilitering. Stabiliseringsfasen tar lang tid i traumebehandling. Avdekking av pasienters erfaringer om seksuelle overgrep bør foregå med forsiktighet da retraumatisering kan oppstå om man presser. Menn er mindre åpne om erfaringer med seksuelle overgrep fra barndommen. Egne seksuelle problemer som følge av seksuelle overgrep i barndommen kan skape utfordringer i intime relasjoner. Behandlerne satt ofte posttraumatisk stresslidelse som diagnose for denne pasientgruppen, mens andre diagnoser også kunne være tilstede