Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLinde, Janniche Tøsdal
dc.date.accessioned2022-02-18T12:35:28Z
dc.date.available2022-02-18T12:35:28Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2980046
dc.descriptionMasteroppgave i psykisk helse og rusarbeid, Høgskulen på Vestlandeten_US
dc.description.abstractRecoveryorientert tilnærming har de senere årene fått økt oppmerksomhet i psykisk helsetjenester i Norge. Formålet med denne studien er å studere sammenhengen mellom sosiale aspekter og recovery hos pasienter med psykoselidelser i spesialisthelsetjenesten. Metoden er en longitudinell kvantitativ studie med tilgang til data fra prosjektet og multisenterstudiet “Bedre PsykoseBehandling”. Ved hjelp av lineære regresjonsmodeller ble assosiasjonene mellom ulike sosiale faktorer og recovery over 18 måneder undersøkt. Faktorene som ble brukt som uavhengige variabler i modellene gjaldt hyppighet av kontakt med venner eller familie, opplevd kvalitet i interpersonlige forhold, hvorvidt personen opplever det sosiale som viktig og opplevd støtte fra profesjonell hjelper. Resultatene viser at hyppighet av sosial kontakt med familie/slekt eller venner ikke var assosiert med recovery når det gjaldt økning i QPR-totalscore fra studiestart til 18 måneders oppfølging. Opplevelsen av sosiale aspekter målt med «Interpersonal relationships» -delskalaen fra spørreskjemaet BASIS-24, var prospektivt assosiert med recovery når. En analyse der utvalget var stratifisert på hvorvidt man bodde sammen eller alene viste at assosiasjonen mellom opplevd kvalitet i interpersonlige relasjoner og økning i QPR over tid kun var til stede blant deltakerne som bodde sammen med andre. Målt med QPR var det å bo alene assosiert med bedring/recovery. I underutvalget av pasienter som bodde alene, var det også en trend mot en sammenheng mellom hyppighet av kontakt med familie/slekt og økning i QPR fra studiestart til 18 måneder. Det å oppleve sosiale aspekter som viktig for recovery, målt med INSPIRE, var ikke assosiert med recovery over tid. I denne studien var det heller ikke assosiasjoner vedrørende forskningsspørsmålet om opplevelse av støtte fra helsearbeideren er prospektivt assosiert med recovery. Konklusjon: I denne studien ble det funnet en sammenheng mellom opplevelse av sosiale aspekt og recovery fra studiestart til 18 måneder i underutvalget som bor sammen med andre. Opplevd kvalitet av interpersonlige relasjoner var assosiert med recovery over de følgende 18 måneder. Dette kan tyde på at personer som bor alene i utgangspunktet anser sosiale aspekter som mindre viktige for hvordan det har det (recovery). Det sosiale kan være viktigere for recovery for personer som er prososiale og kontaktsøkende av natur, og som har valgt å leve livet sammen med andre. Siden vi har vist at opplevd kvalitet av interpersonlige relasjoner betyr noe for recovery over tid, kan en mulig implikasjon av funnene være at stress, Emnekode PHA508 Kandidatnummer 414 Innleveringsfrist 14.05.21 kl.14:00 side 3 familiekonflikter, overinvolvering og høye krav kan bidra til tilbakefall, økt symptombilde og lavere grad av recovery for pasienter med en psykoselidelse som bor med andre.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsosiale aspekteren_US
dc.subjectrecoveryen_US
dc.subjectpsykoselidelseren_US
dc.subjectspesialisthelsetjenestenen_US
dc.subjectrusarbeiden_US
dc.titleSosiale faktorer og recovery: en longitudinell studie av personer med psykoselidelse i spesialisthelsetjenestenen_US
dc.title.alternativeSocial factors and recovery: a longitudinal study of patients with psychosis in mental health servicesen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodePHA508en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal