Enslige mindreårige asylsøkere i mottak : ”hvordan kan norske asylmottak tilrettelegge for at enslige mindreårige asylsøkere skal oppleve fellesskap og tilhørighet?”

Abstract

Fra tema til problemstilling var det utfordrende å avgrense og gjøre problemstillingen så konkret som mulig fordi jeg ønsket å ta for meg mange aspekter ved asylproblematikk i oppgaven. For å avgrense har jeg valgt å fokusere på begrepene fellesskap og tilhørighet ved bruk av nettverksteori og teori om mestring. Fellesskap og tilhørighet er sentrale behov for oss mennesker, og enslige mindreårige kan ha opplevd tap av sin rolle i det fellesskapet de var en del av i sitt hjemland. Som tidligere nevnt i innledningen er de en særlig utsatt og sårbar gruppe som er adskilt fra sine nærmeste omsorgspersoner. Derfor vil jeg ved bruk av nettverksteori og teori om mestring belyse hvordan asylmottakene kan tilrettelegge for at de skal oppleve fellesskap og tilhørighet igjen. Jeg kom fram til denne avgrensningen: ”Hvordan kan norske asylmottak tilrettelegge for at enslige mindreårige asylsøkere skal oppleve fellesskap og tilhørighet?”