Helsepersonells opplevelse av å ha pårørende til stede ved hjerte-lunge-redning- en systematisk oversikt over kvalitative studier

Abstract

Innledning: I European Resuscitation Council`s retningslinjer fra 2015 anbefales det at pårørende bør få mulighet til å være til stede ved hjerte-lunge-redning hvis de ønsker det. Praksisen er mye diskutert blant helsepersonell og rutinen har ikke vært like enkelt å implementere i praksis. Hensikten med studien: Å lage en systematisk oversikt over kvalitative studier som har sett på hvordan helsepersonell opplever å ha pårørende til stede ved hjerte-lunge-redning. Metode: Et systematisk litteratursøk ble utført i databasene MEDLINE, Embase, PsycINFO, SveMed+ og CINAHL. Metaetnografi ble benyttet ved analyse og syntetisering. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen og hvor mye tillit en kan ha til hvert enkelt funn ble vurdert ut ifra metoden Confidence in the Evidence from Reviews of Qualitative Research. Resultater/ diskusjon: Ti studier som møtte inklusjonskriteriene ble inkludert. Fire hovedtemaer ble identifisert i analysen: Pårørendes tilstedeværelse påvirker helsepersonell, pårørende tilstedeværelse påvirker gjenoppliving, helsepersonells opplevelser av nytteverdi og ulemper for pårørende og den viktige, men vanskelige rollen som pårørendeansvarlig. Helsepersonell med mindre erfaring i hjerte-lunge-redning opplever å føle seg overvåket av de pårørende og er mer usikker på egen kompetanse enn helsepersonell med lengre erfaring. Helsepersonell er bekymret for at pårørende skal få psykiske ettervirkninger av å være til stede. Dette stemmer imidlertid ikke overens med det pårørende selv rapporterer i andre studier. Konklusjon: Det kan være en fordel for helsepersonell å motta undervisning og gjennomgå simuleringstrening slik at helsepersonell føler seg tryggere i sin rolle når pårørende er til stede ved hjerte-lunge-redning.