Fjerntolking for minoriteter i helsetjenesten: En systematisk oversikt

Abstract

Bakgrunn: De fleste utviklede land opplever en økning i antall innvandrere som skaper flerkulturelle og flerspråklige samfunn. Tolketjenester blir sett på som en nøkkel for å sikre effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter som mangler et felles språk. Mål: Å systematisk vurdere effektene av fjerntolkning sammenlignet med fremmøtetolking for minoritetspasienter med begrensede språkferdigheter i majoritetsspråket i helsetjenesten. Metode: Systematisk litteratursøk ble gjennomført for å identifisere studier som oppfylte inklusjonskriteriene. Studier som sammenlignet fjerntolkning med fremmøtetolkning som rapporterte pasientrelaterte utfall var kvalifisert. Populasjon av interesse var minoritets pasienter med begrensede språkferdigheter i majoritetsspråket. Kvalifiserte studiedesign ble randomiserte kontrollerte studier, kvasi-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før og etter studier og avbrutte tidsserier. To forskere valgte studier, vurderte risiko for systematisk feil og hentet data uavhengig av hverandre. Kvalitet på den samlede dokumentasjonen ble vurdert ved hjelp av GRADE-verktøyet og resultatene er presentert i en narrativ syntese. Resultater: Totalt 6 217 publikasjoner ble identifisert og fire studier møtte inklusjonskriteriene. Studiene gav ikke grunnlag for å sammenstille resultantene i en metaanalyse. Kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav. Funnene viser en stor statistisk signifikant effekt i favør fjerntolking for utfallene ordforståelse, føle seg komfortabel med legen, generell tilfredshet med konsultasjonen og antall ytringer. For utfallet tilfredshet med tolken viser funnene en stor statistisk signifikant effekt i favør fremmøtetolking. Konklusjon: Funnene er inkonsistente og kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav. Det kan derfor ikke konkluderes om effekten av fjerntolking sammenlignet med fremmøtetolking. Det finnes lite forskning av god kvalitet som vurderer effekt av fjerntolking i helsetjenesten og det er behov for videre forskning på fagfeltet.