Kartlegging av rusmiddelbruk ved inntak i en allmennpsykiatrisk poliklinikk: Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode

Abstract

Bakgrunn: Målet for helsetjenestene i Norge er at de skal være av god kvalitet. Kvalitetsforbedring er en sentral oppgave der en forbedringsstrategi er implementering av kunnskapsbasert praksis med bruk av kliniske retningslinjer. Personer med psykisk lidelse har en økt risiko for utvikling av skadelig rusmiddelbruk. Tidlig identifisering av skadelig rusmiddelbruk gjør det mulig med rask intervensjon for å redusere negative konsekvenser. «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelse)» anbefaler at alle pasienter rutinemessig kartlegges for rusmiddelbruk ved inntak i poliklinikk. Hensikt: Å øke omfanget av og kvaliteten på kartlegging av rusmiddelbruk hos pasienter ved inntak i allmennpsykiatrisk poliklinikk. Metode: Klinisk audit ble benyttet som metode for kvalitetsforbedring. Dagens praksis blant klinikeren ble målt mot anbefalinger i ROP-retningslinjen (kriterier). Kriteriene omhandler tilrådinger om at alle nye pasienter skal kartlegges for rusmiddelbruk og at slik kartlegging bør gjøres med bruk av kartleggingsverktøyene AUDIT og DUDIT. Det ble foretatt to målinger av praksis med gjennomgang av pasientjournaler henholdsvis før (audit n=187) og etter (re-audit n=89) implementering av forbedringstiltak. Det ble iverksatt flere tiltak basert på identifiserte barrierer i praksis. Resultater: Måling av praksis i audit viste at 73 prosent av pasientene var kartlagt for rusmiddelbruk, men omfanget av kartlegging av alkohol, illegale rusmidler og legemidler varierte. Anbefalte kartleggingsverktøy var brukt en gang. Måling i re-audit viste at 93 prosent av pasientene var kartlagt for rusmiddelbruk, en signifikant forbedring på 20 prosent (95 % CI 11-30). Det var en signifikant forbedring i kartlegging av alle typer rusmidler. Det var ingen signifikant forbedring i bruk av anbefalte kartleggingsverktøy. Konklusjon: En implementeringsstrategi med flere tiltak rettet mot barrierer i praksis kan øke omfanget på kartlegging av rusmiddelbruk. Strategien påvirket imidlertid ikke bruk av anbefalte kartleggingsverktøy.