Hvordan opplever helsepersonell bruk av isolasjon som tvangsmiddel for pasienter innen psykisk helsevern? En systematisk oversikt over kvalitative studier

Abstract

Bakgrunn: Isolasjon er et tvangstiltak som over tid har blitt brukt i økende grad innen akuttpsykiatrien. Det er ofte helsepersonell som iverksetter bruk av isolasjon og det er nyttig å undersøke helsepersonells perspektiv og opplevelser med bruk av isolasjon. Hensikt: Å øke innsikten i hvordan helsepersonell opplever bruk av isolasjon som tvangsmiddel for pasienter innen psykisk helsevern. Problemstilling: Hvordan opplever helsepersonell bruk av isolasjon som tvangsmiddel for pasienter innen psykisk helsevern? Metode: Systematiske litteratursøk ble gjennomført i databasene PsycINFO, MEDLINE, EMBASE, CINAHL, SweMed+ og Epistemonikos. Systematisk oversikt og Noblit og Hare sin metode metaetnografi er brukt for å gjennomføre metaanalysen. Funn fra de inkluderte studiene er sett på tvers av hverandre og oversatt til hverandre. I en annenordensanalyse er felles tema funnet i de inkluderte primærstudiene. Gjensidig oversettelse er brukt for å oversette studiene til hverandre. Resultat: Hovedfunn i metaanalysen indikerer at helsepersonell bruker isolering som en siste utvei dersom andre tiltak ikke har vist effekt eller det ikke er forsvarlig å prøve. Bakgrunnskunnskap om pasienten eller pasient karakteristikk muliggjør helsepersonell å komme i forkjøpet og forebygge isolering. En har større mulighet for å sette inn rett tiltak til rett tidspunkt. Helsepersonell kan føle på en hjelpeløshet opp i det hele fordi de føler at de ikke strekker til. Konklusjon: Helsepersonell ser på bruk av isolasjon som en siste utvei og lempeligere midler skal være forsøkt. Erfaring og kompetanse hos det enkelte helsepersonell kan påvirke terskelen for iverksetting av isolasjon.