Continuous positive airway pressure (CPAP) ved obstruktiv søvnapné- en kunnskapsbasert retningslinje tilpasset ved hjelp av ADAPTE-metoden

Abstract

Bakgrunn: Den vanligste formen for respiratorisk søvnforstyrrelse hos voksne er obstruktiv søvnapné. Continous Positive Airway Pressure (CPAP) regnes som «gullstandard» for behandling av obstruktiv søvnapné. Den dokumenterte effekten av CPAP er god, men etterlevelse og mestring hos pasientgruppen er lav. Det finnes ingen felles standard for oppstart og oppfølging av CPAP-behandling i Norge og tilbudet til pasienter varierer mellom behandlingssteder. Hensikt: Hensikten med masterprosjektet er å utarbeide en kunnskapsbasert retningslinje for oppstart og oppfølging av CPAP behandling for pasienter med obstruktiv søvnapné. Metode: Retningslinjen tok utgangspunkt i eksisterende, internasjonale retningslinjer som ble tilpasset norske forhold gjennom bruk av den systematiske og transparente ADAPTEmetoden og støttet av ressursen «The ADAPTE Process: Resource toolkit for Guideline Adaptation». Denne prosessen bestod av de tre hovedfasene forberedelsesfase, tilpasningsfase og ferdigstillelsesfase. Resultater: Jeg identifiserte 18 aktuelle internasjonale retningslinjer. Etter kritisk vurdering ble tre kilderetningslinjer valgt for tilpasning. Den tilpassede retningslinjen har fått tittelen «Continuous positive airway pressure (CPAP) ved obstruktiv søvnapné- en kunnskapsbasert retningslinje tilpasset ved hjelp av ADAPTE-metoden», og inneholder ti anbefalinger for oppstart og oppfølging av CPAP-behandling. Konklusjon: Basert på en systematisk og transparent prosess ved hjelp av ADAPTE metoden har jeg utviklet en kunnskapsbasert retningslinje tilpasset lokale forhold, for helsepersonell involvert i oppstart og oppfølging av CPAP-behandling til voksne pasienter med obstruktiv søvnapné. Retningslinjen kan bidra til at flere pasienter med denne tilstanden tilbys helsehjelp basert på den mest pålitelige forskningsbaserte kunnskapen på feltet. Dersom det lykkes å spre og implementere retningslinjen kan arbeidet bidra til å utjevne variasjon i den norske helsetjenesten