Å fremme kunnskapsbasert praksis i jordmorfag: Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode

Abstract

Bakgrunn: Helsetjenestene som tilbys gravide og fødende i Norge er blant de beste i verden. Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid er pålagt alt personell som yter helsehjelp i Norge. Målet om trygge og sikre tjenester basert på en kunnskapsbasert praksis er kjernen i dette arbeidet. Verdens Helseorganisasjons prinsipper for perinatal omsorg peker på demedikalisering og en kunnskapsbasert praksis for å forhindre unødige inngrep i den normale fødsel. Å fremme normal fødsel er en av de mest sentrale emner i definisjonen av jordmoromsorgens ansvarsområde. Hensikt: Å undersøke om og sikre at jordmødre følger anbefalingene om forebygging og diagnostisering av langsom fremgang fremsatt i Veileder i fødselsomsorg kapittel 34, «Stimulering av rier». Metode: En kriteriebasert klinisk audit ble gjennomført ved en kvinneklinikk i Norge. Seks fremsatte forskningsspørsmål ble oppsummert i fire auditkriterier. Kriterium 1: Aktivere varsel- og tiltakslinje når Verdens Helseorganisasjons definisjon av aktiv fødsel er oppfylt, Kriterium 2: Alle journalnotater er signert av samme jordmor per vakt, Kriterium 3: Iverksette myke tiltak ved brudd på varsellinjen, og Kriterium 4: Dokumentere fosterhodets nivå og innstilling før start av oksytocininfusjon ved brudd på tiltakslinjen. Jordmødres etterlevelse av kriteriene ble kartlagt i en retrospektiv studie av elektroniske fødejournaler (Audit n=136). En implementeringsstrategi tilpasset kartlagte barrierer i praksis ble utformet og iverksatt. Reaudit ble gjennomført etter implementering (n=92). Resultater: Dataanalyser avslørte gap mellom beste praksis og gjeldende praksis for alle fire auditkriterier. Reaudit viste en statistisk signifikant forbedring av etterlevelse for ett kriterium. Det var likevel fortsatt gap mellom teori og praksis for alle kriterier. Konklusjon: Det var en statistisk signifikant endring i jordmødrenes etterlevelse av anbefalingen om aktivering av varsel- og tiltakslinjen ved cervixåpning ≥4cm. Det ble ikke funnet andre statistisk signifikante endringer etter implementering. Prosjektet avdekket behov for ytterligere kvalitetsforbedringsarbeid for å lukke det identifiserte gapet mellom teori og praksis.