Kvinnekurset: En kvalitativ studie av et tilrettelagt introduksjonsprogram som bruker kjøkkenet som læringsarena

Abstract

Dette er en masteroppgave i samfunnsarbeid, fra Høgskulen på Vestlandet, fra august 2019. Masteroppgaven, Kvinnekurset – en kvalitativ studie av et tilrettelagt introduksjonsprogram som bruker kjøkkenet som læringsarena, studerer et nytt tilrettelagt introduksjonsprogram for minoritetsetniske flyktningkvinner med lite eller ingen skolebakgrunn. I 2019 ble det startet opp et nytt introduksjonsprogram der det ble innført tre nye grep. Det ene grepet var at norskundervisningen skulle være funksjonell i den forstand at undervisningene skulle tilpasses kvinnenes språkbehov og den konkrete konteksten kvinnene befinner seg i. Det andre grepet var å bruke empowerment som perspektiv og metode, med utgangspunkt i den enkelte kvinnes livs- og familiesituasjon slik at læringen blir konkret og relevant, samt inkluderer kvinnenes egne erfaringer. Det tredje grepet bygger på arbeidsretting og kvalifisering mot mulighetene som ligger i etablering av egen virksomhet. Masteroppgaven tar i stor grad for seg hvordan Kvinnekurset oppleves, sett fra deltakernes perspektiv. Hvilke forventninger har kvinnene? Hvordan opplevde kvinnene å bli inkludert? Til tross for at kunnskap om flyktningkvinners forventninger og erfaringer er viktig i forhold til utforming av introduksjonsprogrammets innhold er det forholdsvis få studier som belyser denne problemstillingen. I tillegg tar masteroppgaven for seg hvordan empowerment ble brukt som metode for å øke kvinnenes myndiggjøring. Datagrunnlaget baserer seg på kvalitativ metode med intervjuer, samt observasjoner fra undervisningen. Min forskning foregikk i løpet av de tre første månedene av Kvinnekurset. Det er på sin plass å påpeke at dette var første gangen Kvinnekurset har blitt utprøvd, og er derfor under utprøving og utvikling. Funnene i studien viser at kvinnene i liten grad ble inkludert i beslutningsprosessen om å delta i Kvinnekurset. Kvinnene visste i liten grad hvorfor de deltok og hva Kvinnekurset skulle føre til. Et annet viktig funn er at selv om det generelle inntrykket er at kvinnene var engasjert i undervisningen så var det en vesentlig forskjell i deltakelse på de som kunne litt norsk og de som hadde begrensede språkferdigheter, noe som kan ha stor innvirkning på økt grad av empowerment. Et tredje funn er at kvinnene var positiv til undervisning i funksjonell språklæring, og mente det var nyttig og relevant for deres læring.