Gitter, Grus og Glitter. Å følge de fotspor og stier som barn av innsatte går.

Abstract

I Norge blir det estimert at mellom 6000 og 9000 barn har en mor eller far i fengsel. Denne gruppen vet vi lite om grunnet lite forskning. Formålet med studiet var å få økt innsikt om hvordan barn av innsatte kan oppleve det å ha en forelder i fengsel. Min teoretiske forankring er lagt i en hermeneutisk tilnærming. Her har også den sosiologiske tenkning hjulpet meg til å forstå sosiale relasjoner og det samfunnet vi lever i. For å få økt kunnskap om barn av innsatte har jeg foretatt fokusgrupper, intervju og deltakende observasjon. Det var fokusgrupper med elleve barn, en gruppe var barn på fjerde trinn og en på niende trinn. Jeg intervjuet fem ansatte som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med barn av innsatte. Jeg besøkte flere steder i arbeidet med studiet, og gjennomførte deltakende observasjoner i Bergen fengsel og Kalfarhuset Oppfølgingssenter. Studiets fokus har et samfunnsarbeidsperspektiv som er basert på en forståelse av at samfunnet og de sosiale strukturene skapes og endres gjennom våre handlinger. I mitt bidrag vil sted, tid og åpenhet være sentrale begreper. Stedet er preget av tabu og tiden er av betydning fordi opplevelser ofte blir knyttet til tid og sted. Sårbarhet kan være en utfordring i forhold til hvordan barn blir betraktet. Å plassere barn i en kategori som sårbar og kun det, vil gi dem reduserte mulighetsbetingelser. Jeg viser at det er flere måter å tenke om barn og barndom på, og barn av innsatte vet vi for lite om.