Arbeidsliv for mennesker med utviklingshemming

Abstract

Å arbeide er en viktig og verdsatt del av våre liv. Arbeid er en del av livet vi ofte tar for gitt dersom vi har arbeid, og føler oss sikre på vår egen arbeidskapasitet og våre arbeidsmuligheter. Arbeid er viktig for oss av ulike grunner: økonomiske, personlige, sosiale og etiske. Vi trenger penger for å bo og leve og av den grunn er arbeid naturlig som middel til å oppnå dette. For ulike grupper i samfunnet er likevel ikke personlig økonomi avgjørende for å ønske å arbeide, fordi de har sin inntekt fra offentlige trygde- og sosialordninger. Utviklingshemmede voksne er gjerne i denne gruppen som ikke trenger å arbeide for å bo og leve. Hvilken verdi har da arbeidet for dem? Mona Haugland belyser ulike måter å forstå arbeid og arbeidets verdi for utviklingshemmede i Norge og Danmark. I møte med mennesker som grunnleggende sett forstår og forholder seg til arbeid ut fra andre premisser enn produktivitet og penger, blir etiske og menneskelige aspekter ved arbeid utfordret. På sett og vis stiller mennesker med utviklingshemning ved sine personlige utgangspunkt for arbeid og sin konkrete arbeidspraksis, spørsmål som vi kanskje ikke vanligvis stiller, og som vedrører meningen med arbeid både som personlig og samfunnsmessig virksomhet. Hvilken sammenheng er det mellom utdanning og arbeid for unge med utviklingshemning? I hvilken grad skal mennesker og mennesker med utviklingshemning spesielt, kunne velge arbeid og yrke? Er det slik at mennesker med utviklingshemning bare trenger et arbeid, uavhengig av hva de selv er interessert i å arbeide med, slik forfatteren av teksten under peker på? Hva er sammenhengen mellom interesser, utdanning, arbeid, og noen av de honnørordene vi ofte anvender i møte med utviklingshemmede arbeidstakere: ord som brukermedvirkning, empowerment, livskvalitet og verdsatte roller? Hva vi arbeider med, hvem vi arbeider sammen med, hvor vi arbeider og hvordan vi opplever oss selv i vårt arbeid, taler til oss om hvem vi er og hvem andre er i forhold til oss selv. Arbeid er samarbeid, tilhørighet, relasjoner med andre og forståelse av identitet – ikke først og fremst i form av oppnådde og etablerte roller som for eksempel arbeidstaker eller arbeidsgiver, men som eksistensiell opplevelse av personlig mening i livet, og som menneskelig samarbeid og gjensidig avhengighet i konkret handling i hverdagen.