Anerkjennelse som nøkkel til samhandling : foreldres opplevelser med opphold på barn-og familiesenter - en fenomenologisk studie

Abstract

Bakgrunn: For å sikre tidlig intervensjon der det foreligger bekymring for barnet, blir noen foreldre henvist til barn-og familiesentre for en utredning av omsorgskompetansen. Hensikt: Formålet med denne studien er å undersøke foreldrenes erfaringer med å være på et barnog familiesenter. Metode: Studien har et kvalitativt design forankret i fenomenologien. Materialet består av tolv foreldres erfaringer gjenkalt og beskrevet i semistrukturerte dybdeintervju. Giorgis fenomenologiske analysemetode ble anvendt. Tre sentrale tema ble fremtredende; 1) opplevelsen av veien inn 2) opplevelsen av å være ”under lupen” over tid og 3) opplevelsen av å i være i spenningsfeltet mellom krenkelse og bekreftelse. Resultat: Funn kaster lys over betydningen av anerkjennelse under oppholdet og hvordan førsteperson erfaringer gir innsikt i foreldrenes levde erfaringer, knyttet til mangel på anerkjennelse og en følelse av å bli tingliggjort som satte seg i kroppen. Konklusjon: En helhetsforståelse vevdes inn i den essensielle strukturen av fenomenet som var forankret i anerkjennelse og kroppslige erfaringer knyttet til hvordan de ble møtt og intensiteten av oppholdet. Ved hjelp av Honneths anerkjennelsesteori og Merleau-Pontys kroppsfenomenologi drøftes det hvordan de ulike anerkjennelsesformene hadde betydning for foreldrene i denne studien og hvordan mangel på anerkjennelse utryktes kroppslig. Nøkkelord: Foreldres erfaringer, familiesenter, levd erfaring, anerkjennelse, kroppsliggjort