Læreroppfatninger om tilrettelegginger for LESLLA-elever sin lesing i matematikk og norsk i et tverrfaglig arbeid innen Helhetslesing: Forhandling og reforhandling av identitet, oppfatninger, aktørskap og handlingsrom

Abstract

I denne tverrfaglige masteroppgaven innen Matematikk og naturfag og Andre- og framandspråksdidaktikk undersøkes oppfatninger, læreridentitet og aktørskap hos to lærere ved en grunnskole for voksne som underviser LESLLA-elever i henholdsvis norsk og matematikk gjennom en kasusstudie. LESLLA er et akronym som betegner fagfeltet Literacy Education and Second Language Learning for Adults, og masteroppgaven er ment å være et bidrag i kunnskapsutviklingen rundt LESLLA-feltet. Konteksten for kasusstudien er igangsettingen av et tverrfaglig samarbeid mellom lærerne i norsk og matematikk innenfor den lesemetodiske rammen Helhetslesing, som er utviklet for å hjelpe elever som har “sporet av” i leseutviklingen til å komme “tilbake på sporet” (jf. Spear-Swerling & Sternberg, 1998) sin terminologi. LESLLA-lærere har vanligvis begrenset eller ingen spesifikk utdanning som forbereder dem til å jobbe med LESLLA-elever (jf. Young-Scholten et. al, 2015). Samtidig er innsikt i LESLLA-elevers bakgrunn og behov en forutsetning for å kunne gi god undervisning (jf. Anundsen, 2023). Innsikt og forståelse for den unike konteksten LESLLA-lærernes praksis er situert i, samt lærernes møte med det tverrfaglige samarbeidet i Helhetslesing søkes å oppnås gjennom problemstillingen: «Hvordan reforhandler to LESLLA-lærere sin profesjonelle læreridentitet og aktørskap i spenningsfeltet mellom deres oppfatninger knyttet til undervisning av voksne elever med lite eller ingen tidligere skolegang og et tverrfaglig samarbeid i Helhetslesing?». Kasusstudien baserer seg på en sosialkonstruktivistisk og kvalitativ tilnærming til kunnskapsutvikling. Studiens datagrunnlag er samlet inn via observasjon av undervisning, skriftlige lærerlogger, samt ustrukturerte og semi-strukturerte intervju, og består av lærernes historier og narrativer som kan relateres til spenninger i og mellom aktivitetssystemene de er- og har vært en del av (jf. Engeström, 2001). Slike spenninger kan potensielt føre til at lærere reforhandler sin læreridentitet (Ruohotie- Lyhty, 2018) og utøver aktørskap (Colliander, 2018a).I studie n fant vi at LESLLA-lærerne primært utøver aktørskap med mål om å tilpasse Helhetslesing til elevene, slik de selv finner det best ut fra sin praksiskunnskap om dem. Lærernes oppfatninger, og følgelig profesjonelle identitet viste seg dynamiske og fleksible. De definerte, reforhandlet og endret både profesjonell identitet, oppfatninger og handlingsrom når de så behov for det. Reforhandlinger av identitet og oppfatninger knytter vi til tilpasninger til elevene. Helhetslesing forandrer undervisningen. LESLLA-lærerne har i stor grad utøvd aktørskap ved selv å endre den lesemetodiske rammen til elevene.