Hvilke erfaringer har intensivsykepleier i møte med den flerkulturelle pasienten innlagt på intensivavdeling?

Abstract

Bakgrunn: Å gi pleie til flerkulturelle pasienter på norske intensivavdelinger er utfordrende fordi pasientenes ulike kulturelle behov, verdier og kommunikasjonspreferanser krever spesifikke tilpasninger. Manglende felles språk og ulik forståelse av sykdom, behandling og helsesystemet kan føre til misforståelser og hindre effektiv omsorg. Dette krever høy grad av kulturkompetanse fra helsepersonellets side. Hensikt: Målet er å belyse hvordan kulturelle faktorer påvirker intensivsykepleie og hvilke strategier som brukes for å møte pasienters behov. Studien utforsker intensivsykepleieres erfaringer med å gi pleie til flerkulturelle pasienter på norske intensivavdelinger. Metode: I denne studien ble det benyttet en kvalitativ metode med et hermeneutisk design. Dette innebærer at studien fokuserte på å forstå og tolke intensivsykepleieres erfaringer med å gi pleie til flerkulturelle pasienter. Dybdeintervjuer ble brukt for å samle inn data, og Braun og Clarks tematiske analyse ble benyttet for å analysere dataene. Resultat: Studien viser at intensivsykepleierne møter en rekke utfordringer knyttet til kulturell tilpasning i pleien av flerkulturelle pasienter. Noen av de mest fremtredende utfordringene inkluderer språkbarrieren som vanskeliggjør kommunikasjon og etablering av tillit, ulike kulturelle og religiøse behov som krever tilpasning av pleierutiner og behandling (f.eks. tilpasning av kosthold, mulighet for bønn), samt varierende familiedynamikk og forventninger til involvering i pleieprosessen. For å imøtekomme pasientenes behov benytter intensivsykepleierne seg av ulike strategier, som for eksempel bruk av tolk, involvering av familiemedlemmer med god språkforståelse, og å søke informasjon om ulike kulturelle og religiøse skikker. Til tross for disse utfordringene, viser studien at intensivsykepleierne utvikler ferdigheter i kulturell kommunikasjon og tilpasser sin praksis for å imøtekomme pasientenes behov. Funnene understreker behovet for økt kulturell kompetanse og systematisk opplæring for å sikre optimal pleie av flerkulturelle pasienter i intensivavdelinger. Konklusjon: Høyt fokus på kulturell kompetanse på intensivavdelinger kan styrke pleien for flerkulturelle pasienter og fremme en mer inkluderende helsetjeneste. Dette kan føre til bedre helseutfall, økt pasienttilfredshet og redusert risiko for misforståelser. Studien avdekket også potensielle etiske dilemmaer som kan oppstå i møtet med ulike kulturer på intensivavdelingen. Videre forskning er nødvendig for å utvikle bedre opplæringsprogrammer og pleiemodeller, spesielt med fokus på håndtering av etiske dilemmaer og implementering av effektive strategier for kulturell tilpasning