Anestesisykepleie og ultralydveiledet innleggelse av perifer venekanyle

Abstract

Bakgrunn: Anestesisykepleiere spiller en nøkkelrolle i å håndtere pasienter med vanskelig venevei. Forskning viser at ved å ta i bruk et hjelpemiddel som ultralydapparat økes suksessraten og reduserer komplikasjoner, men det kommer frem at opplæring og erfaring varierer. Hensikt: Å undersøke anestesisykepleieres opplevelser og erfaringer med opplæring i og bruk av ultralydveiledet perifer venekanyle (ULVPVK). Metode: Kvalitativ metode med et deskriptivt design ble valgt. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervju på to ulike sykehus med totalt åtte informanter. Videre ble data analysert med Malteruds metode for systematisk tekstkondensering. Funn: Analysen viste til en kodegruppe med fire subgrupper: Mangel på systematisk opplæring og tilrettelagt trening, tid påvirker bruken, manglende interesse og tilgang på utstyr. Konklusjon: Funnene i prosjektet viser at anestesisykepleiere ser fordelene med ULVPVK for å forbedre klinisk praksis, men møter flere barrierer. Manglende systematisk opplæring, tidspress og begrenset tilgang til utstyr hindrer ferdighetsutvikling og trygghet i teknikken. Manglende interesse og utilstrekkelig opplæring påvirker implementeringen av ULVPVK, og det er behov for både individuell læring og organisatorisk støtte. En balanse mellom disse faktorene, kombinert med en støttende læringskultur, kan bidra til bedre kompetanseutvikling og sikrere bruk av ultralydteknologi.