Nytt og spennende, eller nytt og skremmende? En kvalitativ studie av pedagogers erfaringer med et samarbeidsprosjekt som skal gjøre overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning lettere for seksåringene i en liten kommune.
Abstract
Bakgrunn: Opplæringsloven gir kommunene i Norge ansvaret for å «sørge for at barna får en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen og skolefritidsordningen» (Opplæringsloven § 4-7). Funn i tidligere studier har vist at barnehage og skole i stor grad fungerer som ‘siloer’, og at dialogen mellom dem generelt er mangelfull. I denne masteroppgaven studeres en liten kommune som har satt i gang et samarbeidsprosjekt som involverer mange aktører på tvers av profesjoner, organisasjoner og sektorer for å skape mer kontinuitet i seksåringenes overgang fra barnehage til skole og SFO. Jeg har avgrenset studien til å se nærmere på pedagogers erfaringer fra dette samarbeidsprosjektet, og problemstillingen som belyses er: Hvilke erfaringer har pedagoger i en liten kommune med et samskapingsprosjekt som skal gjøre overgangen fra barnehage til skole og SFO lettere for kommunens seksåringer?
Metode: Studien har en kvalitativ design og datainnsamlingsmetoden er intervju med syv pedagoger ved seks ulike skoler, barnehager og skolefritidsordninger i den lille kommunen.
Teori: Studien er teoretisk tolkende. Samskaping og koherens er sentrale teoretiske begrep som benyttes for å diskutere funn fra intervjumaterialet.
Funn: Et hovedfunn er at pedagogene som deltok i studien har gjort den lille kommunens prosjekt til sitt eget. De har samstemte forståelser av prosjektets formål, og det de forteller tyder på at de opplever å ha hatt reell medvirkning i prosjektets utforming. Pedagogenes oppslutning om prosjektet begrunnes med at de selv har erfart et behov for å utvikle nye samarbeidsformer og aktiviteter for å gjøre overgangen fra barnehage til skole og SFO mer forutsigbar og tryggere for seksåringene. Prosjektleder beskrives som en brobygger og nøkkelperson - de fleste deltakerne i studien kjenner henne ved navn. Barnehagelærerne legger spesiell vekt på betydningen av at prosjektleder hadde individuelle intervju med dem i oppstarten av prosjektet for å lytte til deres erfaringer og behov.
Et annet hovedfunn i studien er at en rekke samarbeidsarenaer, samarbeidsaktiviteter og såkalte overgangsobjekter har blitt utviklet og tatt i bruk i løpet av prosjektperioden. Den viktigste samarbeidsarenaen for pedagogene er et lærende nettverk, hvor gjensidig erfaringsdeling og kompetanseheving står sentralt. Barnehagelærerne og lærerne har hovedrollene i dette nettverket, mens pedagogen fra SFO forteller at hun har funnet sin rolle i «bakre kulisser». SFO har ansvar for aktiviteter i «skoleklubben» som deltakerne i studien beskriver at de eldste barna i barnehagen og de yngste barna i skolen er svært opptatt av.
Et tredje hovedfunn i studien er at leken har fått en mer sentral plass i seksåringenes møte med skolen. Alle deltakerne i studien beskriver at barnehagelærerne lyttes mer til i dette prosjektet enn i andre prosjekt som har omhandlet overgangen fra barnehage til skole og SFO, og noen av lærerne forklarer at skolen har lært av barnehagene på dette feltet. Lærerne for førsteklassingene beskriver at de har positive erfaringer med å gi barna mer tid til lek i skolen. Barnehagelærerne beskriver at det er lettere for dem å forberede de eldste barna i barnehagen til skolestart når alle kommunens skoler har likt innhold i barnehagebarnas skolebesøk. At kommunen har innført et obligatorisk overgangsskjema som synliggjør hva barna har opplevd og lært i barnehagen før de begynner på skole og SFO løftes også fram som et avgjørende brobyggingsvirkemiddel av barnehagelærerne.
Description
Masterstudium i organisasjon og ledelse, helse og velferdsledelse og utdanningsledelse
Fakultetet for teknologi, miljø og samfunnsvitenskap