Iverksetting av velferdsteknologi: En kvalitativ studie av ansattes erfaringer ved to statlige virksomheter, en kommunal virksomhet og en privat ideell virksomhet som yter tjenester til brukere med ruslidelser eller psykiske lidelser

Abstract

Bakgrunn og formål: Tema for denne studien er iverksetting av velferdsteknologi, sett fra ledere og medarbeideres perspektiv. Tidligere norske undersøkelser har konsentrert seg om kommunale helse- og omsorgsvirksomheter, og vi vet lite om hvilke erfaringer statlige og private virksomheter har gjort seg med å iverksette velferdsteknologi. Formålet med min studie er å bidra til å fylle dette kunnskapshullet ved å opparbeide mer kunnskap om ansattes tanker og erfaringer knyttet til iverksetting av velferdsteknologi i to statlige virksomheter, en privat ideell virksomhet og en kommunal virksomhet. De fire virksomhetene er en fengselsenhet i kriminalomsorgen, en døgninstitusjon for ungdom i Bufetat, en kommunal helse- og omsorgsvirksomhet og en privat ideell helse- og omsorgsvirksomhet. Felles for alle virksomhetene som deltar i studien er at de arbeider med brukere som har ruslidelser eller psykiske lidelser. Problemstillingen som belyses er: Hvordan blir velferdsteknologi valgt og iverksatt i to statlige-, en kommunal- og en privat ideell virksomhet som yter tjenester til brukere med ruslidelser eller psykiske lidelser? Metode: Studien er kvalitativ, og datainnsamlingsmetoden som er benyttet er semistrukturerte intervju med åtte ledere og medarbeidere fra fire virksomheter som har erfaring med å iverksette velferdsteknologi. Fra hver av virksomhetene deltar én leder og én medarbeider. Intervjumaterialet er tematisk analysert. Funn og tentative innsikter: Et hovedfunn i studien er at begrepet «velferdsteknologi» brukes for å beskrive et bredt spekter av tekniske løsninger – alt fra enkle mekaniske hjelpemidler til komplekse digitale system og smarte byggetekniske løsninger rommes i denne plastiske og abstrakte betegnelsen. Informantene skiller ikke mellom nye og gamle teknologier, og meningen i begrepet tolkes ut fra konteksten. Begrepet har «magiske» kvaliteter og inngår i en teknologioptimistisk diskurs, og stimulerer forventninger om økt effektivitet, bedre kvalitet og redusert arbeidsbelastning. Et annet hovedfunn er at ledere og medarbeidere i de fire virksomhetene har forskjellige opplevelser av sitt handlingsrom når velferdsteknologi skal velges og tas i bruk. I de to statlige virksomhetene beskrives velferdsteknologiske prosjekt som vage, men ‘toppstyrte’, og ansatte opplever at de har et begrenset handlingsrom, mens ansatte i den kommunale virksomheten beskriver at vage føringer ‘ovenfra’ gir dem mulighet til lokal tilpasning. Ledere og medarbeidere i den private ideelle virksomheten opplever at de har et stort lokalt handlingsrom og erfarer at de får tilpasset teknologien til sine behov gjennom forhandlinger med leverandører. Et tredje hovedfunn i studien er at prosessen med å velge velferdsteknologi og å sette den ut i livet preges av kontinuerlig usikkerhet og uklarhet. Usikkerheten og uklarheten håndteres gjennom samarbeid med eksterne aktører i den statlige og i den private ideelle virksomheten, men i den kommunale virksomheten er det lite eksternt og internt samarbeid om iverksetting av velferdsteknologi. Samarbeid med brukerne er fraværende, eller tar passive former, i alle de fire virksomhetene. Nøkkelord: Iverksetting, velferdsteknologi, teknologioptimisme, handlingsrom, organisatoriske barrierer, opplevd usikkerhet, samarbeid