«La barnet… få snakke..». En kvalitativ etnografiinspirert studie om barnehagelæreres oppfatninger av morsmål og erfaringer med morsmålstøtte i den midlertidige barnehage for ukrainske barn
Abstract
Bakgrunn for valg av tema og studiens kontekst. Barnehagelærerens profesjonsoppdrag som gjelder morsmålstøtte av flerspråklige barn, befinner seg i et spenningsfelt. Det forventes at barnehagelæreren skal både støtte flerspråklige barns morsmål og aktiv fremme det norske språket. Studien tok sted i en unik institusjonell barnehagekontekst for Norden, nemlig, i en midlertidig barnehage for ukrainske barn i en av norske storby kommuner. Formålet med prosjektet var å dokumentere opplevelser og erfaringer til fire barnehagelærere med variert språkbakgrunn som jobbet i den midlertidige ukrainske barnehagen. Problemstilling, I masterprosjektet ble det utforsket følgende problemstilling: Hva kjennetegner barnehagelæreres profesjonsoppdrag når det gjelder morsmålstøtte til flerspråklige barn i barnehagen? Teoretiske rammer. Den overordnete teoretiske tilnærmingen i masteroppgaven er sosial konstruktivisme (Burr, 2015; Collin, 2003; Lock & Strong, 2014). Sosial konstruktivisme forklarer hvordan forståelser av virkeligheten fremstår som menneskers konstruerte fenomener (Collin, 2003). Det skal utforskes hvordan fire barnehagelærere konstruerer fenomener som morsmål og morsmålstøtte via språk. Funn som gjelder barnehagelæreres oppfatninger og erfaringer om morsmål og morsmålstøtte analyseres i lys av teorien om pedagogisk transspråking (García et al, 2017) og to dikotomiske språkideologier som monoglossia og heteroglossia. Metode og datamateriale. Studien presenteres i form av kvalitativ etnografiinspirert forskningsdesign. Datasett består av tre deltakende observasjoner og tjue seks utdrag fra fire semistrukturerte intervju med fire barnehagelærere. Teori om konseptuelle metaforer og kvalitativ innholds analyse er brukt som analyseverktøy for systematisering av data. Resultater. Funnene konkretiserer barnehagelærerens profesjonsoppdrag når det gjelder morsmålstøtte og antyder didaktiske implikasjoner for morsmålstøtte i barnehagekontekst. Konklusjon. Det konkluderes med at barnehagelæreres profesjonsoppdrag når det gjelder morsmålstøtte i barnehagen er et komplekst fenomen som involverer flere dimensjoner, 2 inkludert den emosjonelle sfæren, empati og en rekke av pedagogiske strategier
Description
Master i barnehagekunnskap. Høgskulen på Vestlandet