Brukerstyrte valg av diabetesoppfølging i spesialisthelsetjenesten
Abstract
Bakgrunn: Type 1 diabetes øker i forekomst og utgjør en akselererende belastning på spesialisthelsetjenesten. Denne autoimmune sykdommen krever en kompleks livslang behandling med daglig insulintilførsel og glukosekontroll, samt regelmessig oppfølging i helsetjenesten. Livet med type 1 diabetes kan være fysisk og psykisk utfordrende, og god egenomsorg er avgjørende for å unngå senkomplikasjoner. Helsepersonell spiller en viktig rolle i oppfølgingen, men dagens oppfølgingspraksis har noen begrensninger spesielt med hensyn til individualisering og det å tilpasse seg den enkeltes behov. Prosjektet Tverrfaglig brukerstyrt poliklinikk foregikk på Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen (HDS) i perioden mars 2020 til mars 2023, hvor man testet ut en ny oppfølgingsmodell der enkeltpersoner med type 1 diabetes fikk definere sitt behov for oppfølging mellom årskontroller. I dette delprosjektet oppsummeres de brukerstyrte valgene av oppfølgingen.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette masterprosjektet var å innhente kunnskap om hvilke behov for oppfølging mellom årskontroller personer med type 1 diabetes rapporterte. En ville også evaluere deltakernes opplevelse av brukerinvolvering, utbytte og tilfredshet med oppfølgingen før, og mot slutten av prosjektperioden.
Metode: Masteroppgaven er et kvantitativt forskningsprosjekt bestående av 2 delstudier med ulike metoder og tidspunkt for datainnsamling. Delstudie 1 hadde et tverrsnitts design, og omhandlet deltakernes valg av oppfølging mellom årskontrollene. Delstudie 2 bestod av to repeterte tverrsnitts målinger (før og mot slutten av prosjektperioden) og omhandler deltakernes opplevelse av brukerinvolvering, utbytte og tilfredshet med oppfølgingen. For å studere forskjeller mellom grupper ble dataene analysert ved hjelp av ANOVA, kji-kvadrat og t-tester, og resultatene er presentert ved hjelp av deskriptiv statistikk.
Resultater: Resultatene fra studien viser at personer med type 1 diabetes har svært ulikt behov for oppfølging. Totalt 23% av deltakerne hadde ikke behov for ekstra oppfølging utover årskontrollene. Totalt 30% valgte minst ett ekstra oppfølgingstiltak, og 46% ønsket flere enn ett ekstra oppfølgingstiltak mellom årskontrollene. Av de tiltak som ble valgt hyppigst var konsultasjon hos psykolog, sykepleier og ernæringsfysiolog. Med tanke på opplevelse av brukerinvolvering, utbytte og tilfredshet, var det ingen signifikante forskjeller
MKS590 Kandidat nr.: 404 Dato: 01.12.23
fra første måling før studiestart, og andre måling mot slutten av prosjektperioden.
Konklusjon: Studien viser at det er behov for økt fokus på individuell tilpassing av type og frekvens på oppfølgingen til den enkelte med type 1 diabetes. At mange ikke har behov for oppfølging utover årskontroller, kan kanskje bidra til å frigi ressurser til de som har et økt behov. Resultatene understreker viktigheten av diabetessykepleierens sentrale rolle i oppfølgingen, samt at man i tverrfaglige team inkluderer ernæringsfysiolog og psykolog, da mange etterspør deres kompetanse. Til tross for at deltakerne rapporterte høy grad av brukerinvolvering og tilfredshet både før og mot slutten av prosjektperioden, så viser altså de brukerstyrte valgene at mange har behov for ekstra oppfølgingstiltak. Slik individualisert og brukerstyrt oppfølging er i liten grad satt i system i helsetjenesten i dag.