Skål i leire: En kvalitativ studie av 7-8 åringers opplevelser knyttet til å lage ei skål i leire

Abstract

I denne masteroppgaven vil jeg undersøke: Hva opplever 7-8 åringer gjennom å lage ei skål i leire? Oppgaven er inspirert av aksjonsforskning og gjennomført som en kvalitativ studie som omhandler elevenes opplevelser når de lager ei skål i leire. Datainnsamlingen er gjort i autentiske undervisningssituasjoner hvor elevene i to klasser har laget ei skål i leire. For å undersøke hva elevene opplever har jeg utført egne observasjoner mens elevene lager skålene, noen elever bærer også GoPro-kamera som filmer hvordan de arbeider med skålen, og lyden på opptaket fanger opp elevenes samtaler mens de former skålen. Etter at elevene har laget skålene gjennomførte jeg gruppe intervjuer om hva de opplevde og hvordan det var og arbeide med leire. Mine egne observasjoner, videoene og intervjuene danner således datagrunnlaget for denne masteroppgaven. I oppgaven tar jeg utgangspunkt i Kunnskapsløftet 2020 hvor leire nevnes spesifikt som et materiale som det skal arbeides med i kunst og håndverk. Jeg har valgt å gjennomføre min studie i den settingen som denne skolen har for undervisning i kunst og håndverk med mulighet for å dele klassene i to grupper. For å kunne si noe om opplevelsene sammenligner jeg elevenes opplevelser med Hansjørgen Hohrs, Charlotte Lunde og Per Brodals teorier omkring lek og læring. Da spesielt Hohrs artikkel Opplevelse som pedagogisk oppgave: om «å sette lek på verden» og Den etiske erkjennelse. Samt fra Lunde og Brodals bok Lek og læring i et nevroperspektiv. Hohrs forklaring på opplevelse som en egen type erfaring knyttet til opplevelsesaspekt som det ludiske, mytiske og kunstneriske er viktig i min studie. Videre er Lunde og Brodals forklaring på lek og læring ut fra forståelse av hvordan hjernen fungerer sentralt i oppgaven og hvordan jeg prøver å se på hva elevene opplevde og ikke minst hva de fikk ut av det både som læring og opplevelse. Funnene mine knytter jeg til fem koder; Leirens egenskaper/taktil opplevelse, elevens strategier, mestring og motstand, bruksverdi og produkt, og til slutt sosial interaksjon. Mine funn kyttes til Hohrs tanker om det ludiske, mytiske og kunstneriske. Jeg ser at spesielt det ludiske gjør seg gjeldene i elevers opplevelser i alle fem kodene, men at det også finnes eksempler på det mytiske og kunstneriske i elevers opplevelser gjennom å lage ei skål i leire. Videre ser jeg at elevenes opplevelser knyttes til Lunde og Brodals teori om nettverk i hjernen ved å se funnene i sammenheng med viktighetsnettverket, introperspektivnetteverket og utførelsesnettverket. Både Hohr, Lunde og Brodal, samt LK20 påpeker viktigheten av lek som barns tilnærming til læring, og i studien viser det seg at opplevelser barn har gjennom å lage ei skål i leire kan sammenlignes med noe av det barn opplever gjennom lek. Studien viser at elevers arbeid i materialet leire kan være et godt sted å utvikle elevenes opplevelsesevne. Jeg mener at studien i helhet peker mot viktigheten av å gi opplevelser verdi i skolen slik det står i LK20, og således viser viktigheten av å la elever jobbe praktisk med estetiske oppgaver i skolen. Jeg håper studien kan være til inspirasjon for andre.