Organisering av svømmeopplæring, selvberging og livredning i grunnskolen: Bruk av eksterne aktører og egne ansatte

Abstract

Siden 2015/2016 har regjeringens nasjonale satsing på svømmeopplæring bidratt til økt samarbeid mellom skoler og eksterne aktører som frivillige organisasjoner og svømmeklubber. Dette samarbeidet har vært tema for diskusjon, særlig med tanke på balansen mellom skolens ansvar og bruken av ekstern kompetanse. Omtrent halvparten av skolene gjennomfører opplæringen med egne ansatte, mens den andre halvparten samarbeider med eksterne aktører. Slike samarbeid er mest utbredt i større kommuner og skoler, spesielt innen svømming og selvberging, mens mindre skoler i større grad bruker egne ansatte. Når det gjelder opplæring i livredning, rapporterer litt under halvparten av skolene om samarbeid med eksterne aktører, uavhengig av kommune- eller skolestørrelse. Vanlige årsaker til samarbeid med eksterne aktører inkluderer kommunale beslutninger, kvalitetshensyn, og manglende kompetanse blant skolens ansatte. Frivillige organisasjoner og svømmeinstruktører/-klubber er ofte involvert, og skolene bidrar hovedsakelig med assistanse og logistikk. På den andre siden oppgir skolene som benytter egne ansatte at det er enklere, gir bedre helhet i opplæringen, og bygger på elevenes kjennskap til lærerne. Kroppsøvingslærere med relevant utdanning eller kurs er vanligst ansvarlige. Samarbeid med eksterne aktører har tydeliggjort skolens behov for kompetanse, men også utfordringer knyttet til organisering og ansvarsfordeling. For å sikre en helhetlig opplæring og progresjon, er det viktig at skolene og kommunene evaluerer hvordan opplæringen best kan organiseres med eller uten eksterne aktører, samtidig som skolens ansvar ivaretas