Samhandling i skolen. Om muligheter og utfordringer i møte med det uforutsette.

Abstract

Denne ph.d.-avhandlingen har gjennom tre delstudier undersøkt hvordan samhandling fremtrer i skolen, og hvilke implikasjoner ulik forståelse av samhandling kan ha for den pedagogiske praksisen. Studien er basert på to digitale spørreundersøkelser gjennomført med mixed methods forskningstradisjoner med ulike kvantitativ og kvalitativ dominans, og analyse med vekt på kritisk og dialogisk perspektiv.

Delstudie A bygger på, utvider og utdyper min masteravhandling om læreres praksis med digitale læringsplattformer som indikerer at samhandling i skolen er kontekstuell, og det er behov for mer kunnskap om dette (Furnes, 2015; Furnes et al., 2018). Delstudie A indikerer at lærere opplever webbaserte samhandlingsarenaer i skolen som uforutsette, og dette fører til at de benyttes primært til administrative formål. Når teknologien benyttes til pedagogiske formål, er det hovedsakelig til elevers selvstudie og i liten grad til kunnskapsutveksling og samlæring. Læreres praksis med teknologien synes å være påvirket av et mangfold med diskurser innenfor og utenfor skolen. En faktor er hvordan lærere forstår digital samhandling i møte med elever. En annen er hvordan de forstår og erfarer teknologien som samhandlingsarenaer for læring. Konklusjonen er at samhandlingskompetanse blir viktig i tiden fremover for både lærere og elever.

Delstudie B og C bygger videre på, utvider og utdyper funn fra delstudie A og undersøker perspektiver på læreres og forskeres samhandling knyttet til skolebasert kompetanseutvikling (SKU) (Furnes et al., 2022; Furnes & Sæverot, 2022). Funn peker på at lærere og forskere har ulik forståelse av samhandling knyttet til SKU, og at de ikke synes å oppfatte hverandre som likeverdige og komplementære utviklingspartnere. En konklusjon er at tverrsektoriell samhandling i skolen bør for lærere være noe mer enn å motta informasjon og få opplæring om utviklingsarbeid. Det dreier seg også om at partnerskap kan styrke lærernes rolle og innflytelse i utviklingsprosesser. Tverrsektoriell samhandling i skolen kan ha positive effekter for læreres profesjonsutvikling og elevers læringsutbytte. For å få dette til bør læreres kompetanse anerkjennes i partnerskapet.

Metarefleksjonen i etterkant av delstudiene har utvidet kunnskapssirkelen ved å antyde at nye samhandlingsarenaer i skolen kan oppleves uforutsette og fordre en annen form for samhandling enn under etablerte forhold. Avhandlingen innleder til samtale om at utdanningsfeltet kan utrede muligheter for å arbeide frem en samhandlingsreform som kan være rettet mot skolen og utdanningsspørsmål.