«Vi er ingen selskapsdamer»: Førstelinjeansattes legitimering av nedprioritering av omsorg i hjemmetjenestene

Abstract

Bakgrunn: De siste årene har det vært økt oppmerksomhet på å få kontroll på ressursbruken i de kommunale helse- ogomsorgstjenestene. I artikkelen presenterer vi en etnografisk studie av prioritering i praksis – med søkelys på hvordanansatte i hjemmetjenestene selv er med på å utøve og forme prioriteringspraksiser gjennom sitt daglige arbeid.Metode: Analysen bygger på etnografisk feltarbeid i hjemmetjenesten tre ulike norske kommuner – en by, et tett-sted og en landkommune. Totalt seks uker med observasjon og samtaler i følge med om lag 40 ansatte gjennom deresarbeidsdag.Hovedresultater: Ulike faktorer fører til at førstelinjeansatte i hjemmetjenesten aksepterer og legitimerer beslut-ninger som er fattet, selv om de ikke er enige i dem. Studien identifiserer følgende styrende forhold (Smith, 2005)som forklaring på dette: 1) Omsorgsarbeid rangeres som «ikke faglig» arbeid, 2) ny teknologi (digitale arbeidslister)utvider mulighetene for å styre og overvåke ressursbruken, og 3) prioriteringer formes i og av arbeidsfellesskapet/kollegiet (press på gjøre likt) og i mindre grad individuelt.Konklusjon: Opplevelsen av et stadig økende press på tjenestenes ressurser og frykt for sanksjoner gjør at ansatte itjenestene inntar en rolle som «lydige byråkrater» (Nyseter, 2015). Studien viser også hvordan fagansatte kan ha egen-interesse av å støtte opp stramme føringer fra arbeidsgiveren (Liljegren, 2012).