Grunnrentefrie boliger for en tredje boligsektor

Abstract

Norge er et land av huseiere, og den såkalte eierlinjen står sterkt i boligpolitikken. Allerede i 1981 bodde over 70 % av befolkningen i en husholdning som eide egen bolig. De siste årene har imidlertid andelen som bor i eierbolig begynt å synke, spesielt i byene. Å kjøpe bolig har blitt uoverkommelig dyrt i mange byområder, spesielt i Oslo, og vanlige folk med middelinntekt har ikke lenger råd til å eie en romslig bolig sentralt i byen. I denne artikkelen viser vi at denne utviklingen henger sammen med en dramatisk sterk økning i tomteprisene for utbyggingsareal i sentrale områder. Denne økningen fulgte dereguleringen av tomtemarkedet på begynnelsen av 1980-tallet, som medførte en sterkt forhøyet grunnrente for utbyggingsareal i sentrale strøk. I artikkelen drøfter vi grunnrentebegrepet og den forståelsesrammen begrepet gir oss for utviklingen av en tredje boligsektor med rimelige boliger. Deretter undersøker vi hvilke muligheter gjeldende rett gir for etablering av grunnrentefrie boliger i urbane strøk, som et mulig virkemiddel for å kunne opprettholde en eierlinje i norsk boligpolitikk også i fremtiden.