En studie om matmerkeordningene Nøkkelhullet og Brødskalaen blant norske ungdomsskoleelever
Peer reviewed, Journal article
Published version
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Import fra CRIStin [3784]
- Institutt for idrett, kosthald og naturfag [1100]
Original version
10.18261/ntfe.22.2.3Abstract
Nøkkelhullet og Brødskalaen er matmerkeordninger som brukes i utstrakt grad av den norske matvarebransjen. Kjennskapen til disse matmerkene er høy i den norske befolkningen. Det er lite forskning på ungdommer sin kunnskap og bruk av disse matmerkene. Formålet med denne studien var å undersøke ungdomsskoleelever sin kunnskap om Nøkkelhullet og Brødskalaen, og videre var målet å teste en modell for å predikere intensjon om fremtidig bruk av disse to matmerkeordningene. Data ble samlet inn gjennom et spørreskjema som operasjonaliserte følgende perspektiver på matmerking: subjektiv kunnskap, objektiv kunnskap, nåværende bruk, opplevd nytte, undervisning i mat- og helsefaget og intensjon om fremtidig bruk. Utvalget inkluderte 280 elever på 9. trinn (14–15 år). Korrelasjons- og regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke sammenheng mellom variablene. Deskriptive analyser viste at henholdsvis 37% og 36% av utvalget rapporterte at de hadde god- eller svært god kjennskap til Nøkkelhullet og Brødskalaen. Nåværende bruk og opplevd nytte hadde positiv effekt på intensjon om å bruke både Nøkkelhullet (β = .41, p < .001; β = .52, p < .001) og Brødskalaen i fremtiden (β = .45, p < .001; β = .47, p < .001). Vi fant ingen holdepunkter for at subjektiv kunnskap-, objektiv kunnskap- eller undervisning om matmerkene hadde effekt på intensjon om å bruke hverken Nøkkelhullet (β = .05, p = .17; β = –.006, p = .86; β = –.02, p = .65) eller Brødskalaen i fremtiden (β = –.04, p = .31; β = –.004, p = .92; β = –.02, p = .67). Fremtidige studier bør belyse hvordan kunnskap og bruk av matmerkene kan økes, for å i større grad kunne utnytte potensialet som disse matmerkene har til å fremme gode matvalg i hele befolkningen.