Kvinners erfaringer med postpartum urinretensjon – en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Postpartum urinretensjon (PUR) rammer fra 0,18 til 14,6 prosent av alle barselkvinner globalt. For å forebygge senskader etter fødsel på blære og urinveier er det viktig å sikre effektiv tømming av blæren. Det gjøres ved å tømme blæren regelmessig med et engangskateter. Prosedyren gjennomføres vanligvis av helsepersonell i sykehus. Deretter læres kvinnene opp til å gjøre det selv. Det manglet imidlertid forskningsbasert kunnskap om hvordan kvinner erfarer det å få opplæring i og det å måtte tømme blæren med et kateter den første tiden etter fødselen. Hensikt: Å utforske kvinners erfaringer med urinretensjon etter fødsel. Vi ville også undersøke hvilke utfordringer de opplever når de må utføre selvkateterisering samtidig som de skal ta vare på sitt nyfødte barn. Metode: Studien har et kvalitativt utforskende design. Vi utførte semistrukturerte individuelle dybdeintervjuer av kvinner som hadde hatt urinretensjon i en til tre uker etter fødselen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultat: Kvinnene var ikke forberedt på at urinretensjon kunne oppstå etter fødselen. De opplevde ulik og mangelfull oppfølging av tilstanden sin på barselavdelingen. Da kvinnene ble opplært i selvkateterisering, opplevde de ikke at ivaretakelsen av dem og fasilitetene på barsel var tilstrekkelige. Postpartum urinretensjon påvirket livet deres også etter hjemkomsten. I tillegg til å skulle ta vare på babyen var det utfordrende å reise hjem med postpartum urinretensjon. Kvinnene var imidlertid løsningsorienterte og håndterte hverdagen med PUR og sitt nyfødte barn greit. Konklusjon: Det å få en postpartum urinretensjon brøt med kvinnenes forventninger til barseltiden. De savnet mer informasjon om postpartum urinretensjon samt en klarere og mer konsistent strategi for oppfølging av tilstanden fra helsepersonellet. De ønsket også større grad av medvirkning. Fasilitetene knyttet til opplæring på sykehuset var ikke ideelle. Tilstanden og de praktiske utfordringene den medførte, fikk konsekvenser for kvinnenes livsførsel også etter hjemkomsten, men de fant gode måter å mestre den på.