Læringsmuligheter på Campus Inkrement: Case av algebra på 6.trinn

Abstract

Denne masteroppgaven analyserer algebraiske matematiske oppgaver som tilhører Kapittel 18.0 Algebra i læreverket Campus Matte 6. Dette læreverket er digitalt, og ment for elever på 6.trinn. Studien dreier seg om læringsmuligheter gjennom matematiske oppgaver, og problemstillingen er: Hvilke muligheter for læring av algebra tilbys av Campus Inkrement? For å få svar på forskningsspørsmålet har jeg tatt utgangspunkt i rammeverket til Gracin (2018). Rammeverket tar for seg fem-dimensjoner, og har til hensikt å identifisere elevenes læringsmuligheter i lærebøker. Dimensjonene er: innhold, matematiske aktiviteter, kompleksitetsnivåer, svarformat og kontekstuelle trekk. I denne studien ble flere rammeverk benyttet for å forbedre dimensjonene fra Gracins (2018) rammeverk. Kategoriene i dimensjonen om innhold ble hentet fra Blanton et al. (2015). Kategoriene i dimensjonen som undersøker de kontekstuelle trekkene til oppgavene ble hentet fra Vos (2020) sin kategorisering av de matematiske oppgavene i forhold til virkeligheten. I tillegg ble det laget en egen kategori for modellering i dimensjonen om matematiske aktiviteter. Videre ble kravet i en av kategoriene i dimensjonen om kompleksitetsnivåer justert. Ved bruk av rammeverket ble de matematiske oppgavene dekomponert i mindre deler, og hver del ble analysert deduktivt ved hjelp av det raffinerte analytiske rammeverket. Til sammen er 318 matematiske oppgaver analysert. Resultatene indikerer at det ikke er en jevn fordeling mellom ulike oppgavetyper. Kapittelet 18.0 Algebra er funnet å være dominert av beregnings-, reproduksjons-, og lukkede oppgaver satt i den matematiske verdenen. Åpne-svar oppgaver og oppgaver med virkelighetsnær kontekst finnes ved få anledninger. Realistiske-, autentiske-, modellerende-, argumenterende-, og reflekterende oppgaver er ikke til stede i kapittelet. På den positive siden ble åtte problem-posing oppgaver funnet i kapitlet, som kan bidra til å oppmuntre elever til å stille spørsmål innen matematikk og utvikle deres konseptuelle forståelse av matematikk. Denne studien bidrar til matematikkutdanningslitteraturen ved å forbedre et analytisk rammeverk som kan brukes i fremtidig forskning på lærebokanalyse. Videre kan funnene brukes til å forbedre de matematiske oppgavene som tilbys i digitale lærings- og undervisnings ressurser.