En studie om arbeid med problem posing og fremkalling av elevers forståelse av brøk

Abstract

Denne masteroppgaven viser hvordan elever arbeider med problem posing og hvordan aktiviteten problem posing kan bidra til å fremkalle elevenes forståelse av brøk i 8.klasse. Hovedmotivasjonen for studien kom fra den nye læreplanen og en interessant samtale med en tidligere lærer som har forsket på problem posing. Den nye læreplanen krever at elevene nå skal ha en dypere forståelse for emnene i matematikk, og at det fremover skal være mer fokus på å koble matematikk opp mot hverdagen. Med dette i tankene var det ønskelig å undersøke om problem posing kan bidra til å fremkalle elevenes forståelse av brøk. Denne masteren skal prøve å besvare dette med de to følgende forskningsspørsmålene: «Hvordan kan problem posing bidra til å fremkalle elevenes forståelse av brøk?» «Hvordan arbeider norske 8.klasse elever med problem posing oppgaver relatert til brøk?» For å besvare forskningsspørsmålene, ble det samlet inn data fra elever i en 8.klasse. Elevene ble organisert i seks grupper på tre til fire medlemmer, hvor hver gruppe mottok fem problem posing oppgaver. Under arbeidsøkten med oppgavene ble elevene observert, og lydopptak ble utført på to av gruppene. Videre ble tre elever intervjuet i etterkant for å oppnå dypere innsikt i deres opplevelser og erfaringer med problem posing aktiviteten. Alle besvarelsene ble samlet inn og analysert. Funnene i studien indikerer at problem posing kan bidra til å fremkalle elevenes forståelse av brøk, og gir dem innsikt i deres eget kunnskapsnivå om emnet. Forståelsen av brøk ble fremkalt hos elevene gjennom evnen til å koble regneoperasjoner opp mot hverdagen, hvor elevene ikke visste når brøk ble benyttet i hverdagen. Gjennom problem posing fikk de vist sin kunnskap for seg selv og viser hva elevene trenger å jobbe med. Det ble observert ulike tilnærminger i elevenes arbeid med problem posing-oppgavene. I grupper med trygge rammer og åpen kommunikasjon engasjerte elevene seg i diskusjoner og foreslo løsninger. I grupper hvor elevene følte usikkerhet, var det en tendens til at forstyrrelser tok bort fokus fra oppgaveløsningen.