Subjektivitetshendelsen i en bildeskapende prosess En kvalitativ studie av elevers følelsesrefleksjoner i ord og bilder

Abstract

Denne studien undersøker sammenhenger mellom en bildeskapende prosess og subjektiveringsformål i utdanningen. I en elevgruppe på 2. trinn gjennomføres et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i en bildebok, med påfølgende refleksjon rundt følelser i et bildeskapende arbeid. Subjektivering i undervisningen kan oppfattes som sentralt for skolens danningsoppdrag, og valg av følelser som refleksjonstema har bakgrunn i Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i LK20. Studiens formål er å besvare problemstillingen: På hvilken måte kan en bildeskapende prosess hos en elevgruppe på 2. trinn legge til rette for subjektivitetshendelsen? Studien er en teoretisk fortolkende casestudie, hvor resultatene analyseres i lys av teori knyttet til skapende prosesser og subjektivering i skolen. Elevene introduseres for bildeboken Odd er et egg gjennom høytlesing. Denne danner utgangspunktet for samtalen og den bildeskapende prosessen knyttet til hovedkarakterens følelser. Datamaterialet består av fokusgruppeintervju, observasjonsnotater og bildene som elevene maler. Dette analyseres på bakgrunn av de teoretiske modellene Malcolm Ross sin «Modell for undervisning i kunstfag» og «Utdanningens formålsdomener» av Gert Biesta. Funnene viser at elevene benytter et mangfold av uttrykksmåter i den skapende prosessen, og at de verbalspråklige refleksjonene utvides i samspill med det bildeskapende arbeidet. Det kan se ut til at de estetiske uttrykksformene i denne undersøkelsen gir muligheter til å ytre mer knyttet til de emosjonelle aspektene i samtalen. Samtidig kommer det frem at pedagogens rolle kan være avgjørende for å tilrettelegge for situasjoner der elevene opplever møter med motstand i undervisningen som noe positivt. I disse møtene vil det imidlertid kunne være rom for at subjektivitetshendelsen finner sted. Studien er et bidrag til lærere og andre i skolen som ønsker å inkludere estetiske uttrykksformer i alle fag. Funnene kan oppmuntre til å ta i bruk flere av barns uttrykksmåter for å ivareta subjektiveringsformål i utdanningen. Å gi rom for elevenes egen meningsskaping, og å tilrettelegge for at deres uttrykk møter verden, innebærer en risiko. Likevel er det nettopp i dette åpne og uforutsigbare at vi kan tre frem som subjekter for hverandre.