Kunst & håndverk, en introduksjon til yrkesfaglig utdanning

Abstract

Med utgangspunkt i kunst og håndverk som en introduksjon til yrkesfaglig utdanning starter denne oppgaven med å se på fagets historie i Norge og hvilke nasjonale retningslinjer som har vært knyttet til utforming av spesialrom i skolen. Ettersom det i dag ikke foreligger nasjonale retningslinjer, har oppgaven ønsket å se på Bergen kommunes føringer for kunst og håndverksfaget i grunnskolen. Med de føringene som er fra kommunen diskuterer oppgaven hvilke mulighetsrom dette gir for undervisning som kan virke rekrutterende til yrkesfaglig utdanning. Med kritisk diskursanalyse som metode er det brukt ulike verktøy for å analysere gjeldende «Skolebruksplan» (2021) og «Kvalitetsutviklingsplan» (2022). Det er også gjennomført intervju med ansatte i kommunen knyttet opp mot hver av de nevnte planene, intervjuene er analysert sammen med dokumentene. Gjennom å strukturere funnene etter den didaktiske relasjonsmodellen belyser oppgaven hvordan diskursen i dokumentene prioriterer noen fag, mens de praktisk-estetiske fagene, som kunst og håndverk er, blir i mye større grad overlatt til seg selv. Når det ikke foreligger nasjonale føringer, samt at kommunen tilrettelegger for lokale tilpasninger innad i kommunen, er elevene og faget avhengig av engasjerte lærere for at faget skal oppnå sitt potensial. Samtidig viser oppgaven hvordan lærere er avhengig av spesialrom med tilhørende utstyr og verktøy for å oppfylle målene i læreplanen. Lærer med fagkompetanse henger uløselig sammen med spesialrom for at faget skal kunne gi elevene en innsikt i hva yrkesfaglig utdanning kan være.