Bomberom og bøttekott: En undersøkelse av spesialrom i kunst og håndverk i skolebruksplan 1994 og kommunedelplan 2011 i Fjell kommune

Abstract

Denne masteroppgaven handler om spesialrom i kunst og håndverk i grunnskolen. Etter flere år med erfaring fra ulike spesialrom i kunst og håndverk i skolen var jeg interessert i å undersøke hvorfor spesialrommene har vært så ulike, og hvordan utforming avgjøres. Dette har ført til en reise i ulik forskning, valg av metode og politiske dokumenter. Datautvalget havnet på skolebruksplan 1994 og kommunedelplan 2011 fra Fjell kommune. Problemstillingen i oppgaven er: På hvilken måte kommer prioriteringer knyttet til spesialrom i kunst og håndverk til syne i skolebruksplan fra 1994 og kommunedelplan fra 2011 fra Fjell kommune? Hvilke utfordringer kan disse gi opphav til i møte med undervisningspraksis i faget kunst og håndverk? Oppgaven tar utgangspunkt i Skrede (2017) sin bok om kritisk diskursanalyse, samt avhandlingene til Brænne (2009) og Fauske (2010), og Nielsen (2019) som ser på kunst og håndverk i et historisk perspektiv. I tillegg har jeg brukt og drøftet forskning gjort av Carlsen (2015) som undersøker hvordan rommet kan være den tredje pedagog. Moe (2021) ser på hvordan retningslinjer for spesialrom i kunst og håndverk har endret seg i læreplaner og dokumenter fra 1889 til 1992. Vinje (2010) undersøker skoler som blir bygget som baseskoler, og hvordan denne utviklingen har skjedd. Lefdal (2023) intervjuer lærere for å finne ut hvilken påvirkning de kan ha for spesialrom i kunst og håndverk under planlegging av nye skolebygg. Carlsen et al. (2018) skriver om utviklingen av kunst og håndverk fra barnehage til PhD, og hvordan utdanningen i faget har blitt nedprioritert. I Skolefagundersøkelsen 2011 har Espeland et al. (2013) undersøkt kunst og håndverk i skolen, og hvor lærerkompetanse, størrelse på elevgruppe og utvikling mot teorifag er viktige stikkord. Til slutt har Randers-Pehrson et al. (2023) gjennomført en undersøkelse av lærere i kunst og håndverk, og hvordan rammefaktorer kan ha en betydning for kunst og håndverk undervisning. Skolebruksplan 1994 og kommunedelplan 2011 har blitt analysert ved hjelp av kritisk diskursanalyse som metode, hvor tekst og språk analyseres i et samfunnsperspektiv. Dette blir gjort ved å se etter modalitetmarkører, antagelser og interseksualitet i dokumentene. Analysen blir gjort kategorisk, hvor data fra skolebruksplanen 1994 og kommunedelplanen 2011 blir plassert inn i to hovedkategorier, det fysiske og intertekstualitet. Funnene blir plassert i ulike IV underkategorier. Underkategoriene til det fysiske er romtype og størrelse, tidligere bruk og tilpasning til nåværende bruk, lager og lagring, innhold, behov, egnethet for bruk og andre merknader. Under intertekstualitet er kategoriene læreplan, forskning, forskrifter og satsninger. Drøfting av analysen trekker fram hvordan planene var veldig ulike. Skolebruksplan 1994 hadde hovedvekt i det fysiske, hvor det var korte beskrivelser av romstørrelse og få spesialrom i kunst og håndverk. Skolene hadde sløydsaler som varierte fra 27 kvm til 90 kvm i størrelse. Flere av skolene hadde sløydsalen i tidligere tilfluktsrom, uten beskrivelser om rommet har blitt tilpasset i forhold til krav om helse, miljø og sikkerhet. Det var i tillegg skoler som hadde flerbruksrom hvor undervisning i heimkunnskap og tekstilforming skulle utføres i samme rom. Et annet viktig funn var et keramikkrom som var 4 kvm stort. Hvor jeg stiller spørsmål hvordan en lærer kan utføre en god faglig planlagt undervisnings økt i leire med 4 kvm til rådighet. Kommunedelplan 2011 var en presentasjon av de ideologiske rammene for kvalitet i skolen, med føringer for hvordan grunnleggende ferdigheter skal bedre inn i skolen. Forskningen viser at for at spesialrom i kunst og håndverk skal bli prioritert er det viktig med lærere med fagkompetanse, slik at spesialrom blir brukt, og rom og verktøy vedlikeholdt. I tillegg er det diskutert hvordan de politiske rammene kan ha en påvirkning på prioritering av faget i et økonomisk aspekt. Disse rammene skal gi lærerne det handlingsrommet som kreves for å kjøpe inn materialer, og kunne forebygge at spesialrom ikke blir bygget om til klasserom. Det kan være interessant å se hvordan skolebruksplaner utvikler seg, hvor det til nå har gått fra det fysiske til det ideologiske. Hvis dette er retningen de politiske føringene går, vil vi fremdeles ha spesialrom i kunst og håndverk i skolen i framtiden?