«Det var irriterende å stoppe aktiviteten, men jeg så nytten av det etterpå» - En kollaborativ selvstudie om bruk av læringsmodeller for elevenes sosiale læring i kroppsøving.

Abstract

I denne masteroppgaven har det blitt undersøkt lærerstudenters erfaringer med bruk av modellbasert undervisning, og om dette kan være en støtte i for elevenes sosiale læring i kroppsøving.

Bakgrunnen for studien har vært ønske om å teste ut modeller som kan bidra til utvikling av faget i retning av den nye lærerplanen, og som fremmer faget som en lærings- og danningsarena. Vi ønsket derfor å teste ut modeller som tilrettela for at elevene skulle reflektere mer over aktivitetene vi bruker i undervisningen, da vi så på dette som utfordrende, i og med at faget ofte assosieres med et aktivitetsfag. Til slutt hadde vi et stort ønske om at masteroppgaven skulle ha relevans for oss som forskere, og at den skulle bidra til vår egen profesjonelle utvikling som fremtidige lærere. Vi valgte kollaborativ selvstudie av praksis som forskningsmetode, og datamaterialet bestod av våre egne refleksjonsnotater som vi utarbeidet i etterkant av hver undervisnings økt hvor vi testet ut modellene. I tillegg ble det gjennomført et fokusgruppeintervju med elevene i etterkant av hele undervisningsopplegget.

Hovedfunnene for studien resulterte i tre overordnede temaer som til sammen sier noe om hvordan vi erfarte å bruke modellbasert undervisning i læringsarbeidet med elevenes sosiale læring. Det første temaet belyser våre erfaringer med ulike læringsgrupper, hvor vi erfarte at mindre grupper var bedre, og at elevene hadde høyere oppnåelse av de fem grunnelementene i samarbeidslæringen i homogene grupper. Videre belyser det neste temaet erfaringene vi satt igjen med etter refleksjonene i fellesskap, hvor vi blant annet opplevde stress som en sentral faktor når vi fikk lite respons. Likevel, erfarte vi at å avklare mål i samspill med elevene bidro til elevmedvirkning i undervisningen og at elevene opplevde det som motiverende. Tidspress var også noe vi erfarte som en stor utfordring, noe som gjorde det vanskelig å oppnå modellenes intensjoner i de avsluttende fasene. Det siste temaet sier noe om hvordan vi erfarte grupperefleksjonene; hvor vi først og fremst erfarte at veiledning var sentralt for å bidra til dypere refleksjon hos elevene, og at det var tydelige endringer i elevenes atferd i aktivitetene i etterkant av refleksjonene. I tillegg erfarte vi at elevene hadde negative holdninger til refleksjon i utgangspunktet, men at noen elever likevel så nytten av det i etterkant.

Denne kollaborative selvstudien av modellbasert undervisning, har dermed bidratt til kunnskapsutvikling av både vår egen undervisningspraksis, LER-modellen og samarbeidslæring, og hvordan dette kan være et bidrag i læringsarbeidet med elevenes sosiale læring.