Myrvariasjon langs en klimagradient

Abstract

Myr er et økosystem med høy karbonlagring per arealenhet, med opptil tre ganger så mye karbon som skog per kvadratmeter. Torvdybde, som er påvirket av både klima og topografi, er en kritisk faktor for denne karbonlagringsevnen. Usikkerheten rundt mengden myr i Norge er stor, da ulike kilder oppgir forskjellige estimater. En case-studie av et spesifikt område kan bidra til mer detaljerte data om myrområdenes utbredelse og torvdybde, samt innsikt i hvordan klimatiske og topografiske faktorer påvirker disse økosystemene. Denne innsikten kan forbedre metodene for nasjonale estimater og dermed gi mer presise nasjonale data.

Denne masteroppgaven undersøker variasjonen i myr forekomst og torvdybde langs en klimagradient i Sogndalsdalen. Torvdybde ble undersøkt i sammenheng med klima og topografi, og oppsøkt i punkter ut ifra kriterier om MOH, avstand fra myr kant, og innenfor myrklassifiserte områder i AR5- og N50-kartelag. Forekomst av myr punkter ble stratifisert tilfeldig fra samme tilgjengelige areal til evaluering av KI-modellens myrprediksjon sammenliknet med AR5- og N50-kartelag.

Resultatene viser at KI-modellen predikerer myrforekomst med en nøyaktighet på 63,2%, 6,9 prosentpoeng høyere enn AR5-kartelag og 15,2 prosentpoeng høyere enn N50-kartelag. Nøyaktigheten til KI-modellen var lavere enn ellers i Sør-Norge (Bakkestuen et al., 2023), som muligens skyldes særtrekk ved studieområdets landskap. KI-modellen angir at det er forekomst av myr i 10% av studieområdet, en liten økning på 0,8% fra AR5-kartelag og 3% fra N50-kartelag. For torvdybde, var det kun en (MOH) av de fire (helning, TWI, avstand fra myr kant, og MOH) klimatiske og topografiske variablene som var en nesten signifikant faktor for en negativ korrelasjon, at torvdybde sank ved økende MOH.

Funnene viser at KI-modellen er en forbedring av nåværende N50- og AR5- kartlagene, og gir grunnlag for å si at det offentlige kartgrunnlaget for å beregne myrforekomst ikke er tilstrekkelig. Likevel støter KI-modellen på lavere nøyaktighet enn forventet i et dalføre, og en videre utgreing av variablene bør vurderes. Oppgaven fremmer behovet for presise myrkart, slik at forvaltningen har et godt fundament for å utarbeide bevarings- og vernetiltak for å nå landets klimamål.